«Mens vi støttar oss til forteljinga om at vi hjelper fuglane, lukkar vi auga for at vi gjer livet stadig vanskelegare for dei. Slik haltar verda og vårt eige samvit vidare», skriver Brit Bildøen i Klassekampen 30.11.2012. Tjæresandprosjektet i Canada er et klimaproblem, og en trussel mot urfolk. Men det er også et problem for den ikke-menneskelige natur, og ikke minst for fugler som søker seg til de store bassengene fulle av gift fra utvinningen. «Naturen var ein gong vår heim, og inntil nyleg levde vi i nær kontakt med andre artar. No har vi i stor grad mista kontakten med naturen og med dyra, og dette tapet gjer at vi ber på ei underleg sorg.»

Av Werner Christie, tidligere helseminister, medlem av Besteforeldreaksjonens Råd

Hvorfor det er så vanskelig å endre kurs, når kjensgjerningene taler for at vi burde? Dette har Gudmund Hernes, profilert kunnskapsminister på 1990-tallet, gitt ut en liten bok om. Hans regjeringskollega Werner Christie skriver om den i en kronikk i Dagsavisen 21. nov. «Å skifte overbevisning er på et vis også å skifte identitet. Det gjør vi ikke uten videre.»

«Takket være kombinasjon av befolkningsvekst og uetisk bruk av korn til dyrefôr og biobrensel, må vi sette ny rekord hvert år. Sjøl om 2012 har gitt historiens tredje største avling, er dette et år med matunderskudd, der vi forbruker 28 millioner tonn mer korn enn bøndene produserte. Hvis 2013 ikke gir oss en ny rekord, er de fattige i alvorlig trøbbel. Spørsmålet om hvordan klimaendringene kan påvirke matproduksjonen kunne ikke vært viktigere enn nå.»

«Seriøs klimaforskning angripes heftig, aggressivt, uredelig og manipulerende av amerikanske kull- og oljemilliardærer. De bruker hundrevis av millioner dollar i året på lobbyvirksomhet og propaganda. En hel industri av reaksjonære tenketanker og PR-firmaer spyr ut desinformasjon til allmennhet, skoler og media. I Norge resirkuleres de samme påstandene fritt og hemningsløst – og formidles videre av journalister som ofte ikke forstår hvilke økonomiske krefter som ligger bak.»

Sven Åke Bjørke underviser i miljøspørsmål, bærekraftig utvikling og IKT-støttet utdanning ved Institutt for utviklingsstudier, Universitetet i Agder. Han har tidligere vært informasjonssjef ved UNEP / GRID-Arendal. 

«Dagens globale finanskrise er alvorlig nok, men vil neppe bli mer enn en fotnote når de lange linjers historie skal skrives. To andre globale kriser ruller fram med langt større tyngde: Klimaet endres, og om lag en prosent av plante- og dyreartene forsvinner årlig. Disse to krisene ligger an til å bli overskrifter i de lange linjers historie.»

Sigmund Hågvar, professor i naturvern og medlem av Besteforeldreaksjonen, skriver om klimakrisen i historiens lys.

Erling Sandmo er professor i historie ved Universitetet i Oslo.

Hvem vil klimaskeptikerne se i øynene hvis de vinner debatten? spør kronikkforfattteren. Han sammenligner dem med de såkalte «kreasjonistene» som fornekter Darwins utviklingslære, og mener de driver et farlig spill. «Hvis de vinner fram, men tar feil, går vi alle under.»

Av Bernt H. Lund, leder av Grønn skattekommisjon (1994-96), medlem av Besteforeldreaksjonens råd.

Å benytte seg av beskatningsretten kan ha to formål: Å skaffe det offentlige inntekter eller/og å fordyre en uønsket virksomhet. Å skattlegge klimafiendtlig virksomhet er primært en måte å fordyre og derved redusere eller få stoppet denne virksomheten.