Alle opplyste menneske veit kva som er i ferd med å skje med planeten vår. Men politikarar flest let oss tru at dei har kontroll. Det uroar Gunnar Kvåle, professor emeritus ved Senter for internasjonal helse i Bergen og aktiv i Besteforeldreaksjonen og MDG. Den kunnskapen vi har i dag krev ein overskridande politikk og ein mykje friare utnytting av det handlingsrommet vi faktisk har, som individ og samfunn. Inspirasjon til dette finn Kvåle hos nokre av diktarane våre. Men óg hos urfolk med deira forståing av samanhangen mellom natur og menneske, slik han skriv om i et essay som fyrst vart publisert på nettet i magasinet Harvest, 3. juli i år.

Klimakrisa kan utløse ei finanskrise som overstiger alt det verdensøkonomien har opplevd til nå, skriver politisk kommentator Dag Seierstad. Det kan skje ved at man i Paris neste år blir enige om en klimaavtale som effektivt begrenser utslippene. Da blir leiting etter nye fossile ressurser meningsløst, og aksjekursene til oljeselskapene vil stupe. Eller det blir ingen avtale de nærmeste 5-15 år, og det meste fortsetter som nå. Da vil de samme selskapene møte veggen i form av miljøsjokk av alle slag og folkevandringer som overstiger alt det krig, sult og etnisk rensing har klart å utløse. Energi basert på fossile ressurser vil i praksis – kort og brutalt – forby seg sjøl.

CO₂ er ein nødvendig del av fotosyntesen, og karbon ein føresetnad for alt liv. I deler av jordas historie har karbon vore ei mangelvare som har heldt planteveksten nede på eit lågare nivå enn det som er optimalt. Ei forsiktig forbrenning av dei fossile ressursana kunne vore til gagn for oss og klimaet på jorda, meiner forstkandidat og samfunnsdebattant Trygve Refsdal, som framhevar den hundre år gamle forskinga som svenske Svante Arrhenius gjorde om drivhuseffekten. Problemet i dag er at vi sløsar bort karbonet i den reine villskap. Det som kunne ha vore ei velsigning er gjort til ein risiko, eit stort og farleg eksperiment, skriv Refsdal i denne kronikken.

De nye rapportene fra FNs klimapanel viser at klimaendringene ikke bare truer menneskenes liv og virke. De kan også gripe dypt inn i klodens økosystemer og forårsake dramatiske tap av dyre- og plantearter. Men strupetaket på det biologiske mangfoldet har lenge vært «det glemte problemet» i den norske klimadebatten, skriver Sigmund Hågvar, professor emeritus i naturvern. Det er ikke nok at vi kniper igjen utslippene. Vi må også hjelpe klimaflyktende planter og dyr å vandre til nye leveområder. Hågvar utfordrer norske kommuner: Hvem av dem er først ute med å lage de økologiske korridorene mange av våre arter nå trenger? 

Noen enkle fakta om Jordens historie kan være nyttig å ta med seg, skriver Ketil Motzfeldt. Han er tidligere mangeårig professor i kjemi ved NTH/NTNU. For å forstå hva som foregår i dag, og hvilke prosesser det moderne menneske har satt i gang, må vi gå noen milliarder år tilbake, og se hvordan livet selv har skapt det miljøet og det klimaet som er grunnlaget for den menneskelige sivilisasjon. Naturens gang har sørget for at store mengder karbonholdig materiale ble unndratt fra kretsløpet. Men forbrenning av kull, olje og gass reverserer denne livsviktige utviklingen, med potensielt skjebnesvangre konsekvenser.

Når vi vet at måten vi lever på innebærer en urett over­for fremtidige generasjoner, hva kan det da komme av at vi ikke bremser opp men bare fortsetter? Den viktigste forklaringen er at vi vet at klimaendringene ikke forårsa­kes av en person alene, skriver Espen Gamlund, som underviser i filosofi ved Universitet i Bergen. Alle vet at det er et globalt problem, knytta til vår felles måte å leve på. Men dette bidrar samtidig til en pulverisering av det moralske ansvaret. Når vi ikke har ingen direkte opplevelse av å gjøre noe galt, blir det  lett å tenke at den enkeltes handlinger ikke spiller noen rolle i den store sammenhengen. Men er det rett?

Hvis grønne avgifter skal ha en klimaeffekt, må de bidra til å bygge ned vår avhengighet av kull, olje og gass. Den amerikanske klimaforskeren James Hansen har lansert en tanke om en stigende CO₂-avgift på alt fossilt brensel. Inntektene skal i sin helhet bli utbetalt med et likt beløp rett inn på alle innbyggeres bankkonti. Etter et debattmøte i Bergen, i regi av Naturvernforbundet og med Hansen med på skype fra USA, er professor i ved Norges Handelshøyskole, Gunnar Eskeland tent på ideen. «En karbonavgift til folket kan være genialt», skriver han i Dagens Næringsliv 14. februar. Han mener at Norge kan gå foran med en slik løsning.

«Fremtidens samfunn vil være energigjerrig og forbruke minst mulig av fossil energi. Statoil ønsker å bli verdensledende på miljøvennlig energiproduksjon, energisparing og energiøkonomisering og vise verden vei ut av klimakrisen». Kan vi se for oss et slikt nytt og bærekraftig Statoil? Som et framtidsretta energiselskap? Som legger av seg den falske retorikken som brukes for å dekke over ubehaget ved at de – og dermed vi, det norske samfunnet – opptrer som en slags de facto klimafornektere? Det spør Eline og Sigmund Hågvar om, biologer og professorer emeritus ved NMBU. De peker særlig på solenergiens store potensial i fremtiden.