I løpet av vinteren har en gruppe i Bergen tilknyttet Klimavalg 2013 laget utkast til det de kaller kommunale klimavettregler. I går var flere organisasjoner invitert til et møte for å diskutere muligheten for det Helene Frimannslund kaller «en tjuvstart på 2015-kampanjen». Hun var presseansvarlig for fjorårets kampanje. Det gjelder å være utålmodig, sier hun. Å bygge en kampanje tar tid, og lokale partier er allerede i ferd med å tenke på valgprogrammene sine. Det er også denne gangen viktig å vise fram bredden i klimaopposisjonen. Alle opplyste mennesker ser behovet for et grønt skifte, og veldig mye kan gjøres ute i kommunene.

På et fellesmøte for deltakerorganisasjonene 13. november ble Klimavalg 2013 formelt avsluttet. Samtidig ble første skritt tatt mot det som kan bli en ny og mer varig allianse, slik mange av medlemsorganisasjonene har ytret ønske om. De fremmøtte var godt fornøyd med det kampanjen hadde oppnådd, og især med den store bredden et hundretalls organisasjoner representerer i norsk samfunnsliv. Et nytt arbeidsutvalg ble oppnevnt og får i oppgave å utrede hvordan en klimaallianse kan organiseres og arbeide for å tydeliggjøre de mange «klimavalg» som må tas – og de krevende prioriteringer som må gjøres, i åra som kommer.

Etter at Besteforeldreaksjonen tok initiativ til Klimavalg 2013, ble det tidlig i prosessen lagt ned et betydelig arbeid i å formulere faglig grunnlag og krav til politikerne. Dette har vært avgjørende viktig for oppslutningen, sa kampanjeleder Svein Tveitdal under sitt foredrag på besteforeldrenes seminar 28. september. Kravene måtte være troverdige, lette å forstå, enkle å kommunisere: en norsk klimapolitikk i henhold til anbefalingene FN har til rike land. Mer enn 100 organisasjoner ble til slutt med. Selv om klima ikke ble avgjørende ved valget, har det aldri blitt mer diskutert enn denne gangen, og i miljøer langt ut over de tradisjonelle miljøorganisasjonene.

Da Besteforeldreaksjonen tok initiativ til Klimavalg 2013, var målet å få en bredde av ulike organisasjoner med, og gjerne slike som ellers ikke har markert seg med et tydelig klimaengasjement. – Miljøorganisasjonene gjør et viktig arbeid, men det må større tyngde og bredde til for å skape bevegelse og flytte steiner i det politiske landskapet, sier styreleder Halfdan Wiik. At det til slutt skulle bli mer enn hundre tilsluttede organisasjoner og foreninger var over all forventning. Men det viser hvor mye god fornuft og vilje til endring som finnes rundt om i OrganisasjonsNorge. Vi er i ferd med å skape en sterk forandringskraft nedenfra, tror jeg.

Mer enn hundre organisasjoner og foreninger ble til slutt med i Klimavalg 2013, med krav til en skjerpet norsk klimapolitikk. Hva skjer nå når selve valget er over? Betyr det at medlemsorganisasjonene går tilbake til start og hver til sitt, eller er det grunnlag for en videreføring av samarbeidet? Spørsmålet diskuteres for tida i kampanjens arbeidsutvalg. Da det ble stilt til et trettitalls organisasjonsledere i en intervjuserie for Klimavalg-nettsidene, svarte Nils T. Bjørke i Norges Bondelag slik: «Min overbevisning og mitt enkle svar er: Arbeid med klima og energiutfordringer er et langsiktig arbeid som krever kontinuitet.»

Klimavalg-leder Svein Tveitdal har skrevet til Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide og gratulert med valget, som har gitt dem en strategisk posisjon for å gjennomføre politikken deres. Han minner om at både Venstre og KrF i valgkampen støttet kravene fra Klimavalg 2013, herunder en reduksjon av utslippene med 25-40 prosent innen 2020, i forhold til nivået i 1990. Det betyr en vesentlig skjerping av målsetningene i klimaforliket, sier Tveitdal, som også mener at Stoltenberg-regjeringen har hatt en overdreven tro på tiltak andre steder i verden. – Det blir feil fokus. Vi må feie for egen dør, og se på egne muligheter.

«Vi er den siste generasjonen som har mulighet til å forhindre katastrofale klimaendringer før handlingsvinduet lukkes om få år. Hvordan kan vi la være å gjøre det som vitenskapen forteller oss at trengs? Unge mennesker under 30 utgjør i dag mer enn halvparten av jordens befolkning. Likevel er de nesten ikke representert der hvor beslutninger tas. Klimapolitikken blir i altfor stor grad bestemt av gamle pamper som bryr seg mer om seg selv enn om framtiden.» Mari Gjengedal, Spire. Klimavalg 2013 er en av de største breddemarkeringer Norge har sett, med mer enn 100 organisasjoner. Se intervjuer med 30 av organisasjonslederne.