22.12.2020 var ingen god dag verken for rettsstaten eller Høyesterett, konkluderer høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen i en drøfting av klimadommen. Han har i mange år vært opptatt av rettighetene vi er gitt i Grunnlovens § 112. Nå kaller han dommen «jurdisk herværk», og mener saken bør gå videre til Menneskerettsdomstolen.
Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted har i forening for miljørett uttalt at Nasjonal institusjon for menneskeretter (NIM) bør trekke tilbake sin rapport om klima. Det reagerer professor Mads Andenæs på. Han arbeider med internasjonal rett, og mener Sejersted prøver å underminere arbeidet for å styrke det uavhengige rettsvernet.
Teolog Elisabet Breen ser dommen i Høyesterett som psykologisk forsvar mot å ta innover oss klimaalvoret. – Men det fins alternativer til det fossile, selvopptatte og storforbrukende livet. «Det fins et samfunn på den andre siden av våre benektelser og selvforsvar som er atskillig bedre enn den rasende naturen vi får i fanget hvis vi sitter stille.»
– For å unngå å bli politisk, vert Høgsterett ekstremt politisk, konkluderar rettshistorikar Jørn Øyrehagen Sunde i ei forelesing om domstolane si rolle i klimasøksmålet. Det dreier seg om komplekse spørsmål i norsk og europeisk rettspraksis. No kan det bli opp til domstolen i Strasbourg. Men er det ei særleg demokratisk løysing?
Høyesterett hadde mulighet til å stille seg på parti med fremtiden. I stedet valgte den nærsynt juss, skriver Hans Petter Graver. Han er professor ved UiO og forfatter av boka «Jussens helter». Trass i visse lyspunkt mener han klima-dommen er bakstreversk. «Den innebærer at det ikke er mulig for domstolene å overprøve myndighetenes klimapolitikk.»
Staten vant, men klimasøksmålets politiske virkninger vil merkes hver gang olje og klima berøres, skriver redaktør Anders Bjartnes i Energi og Klima, i en kommentar til dommen i Høyesterett. – Det er Stortinget som avgjør hvordan oljepolitikken skal se ut, ikke domstolene. Sånn har det vært, og sånn vil det bli. Likevel vil debatten aldri bli som før.
Leder i Besteforeldrenes klimaaksjon, Steinar W. Christensen, er skuffet over dommen i Høyesterett som ga staten medhold. Flertallet massakrerer nesten Grunnlovens miljøparagraf, sier han. – Et stort lyspunkt var likevel dissensen som fastslår at det er begått alvorlige saksbehandlingsfeil mht utredning av klimakonsekvenser.
Dommen i klimasøksmålet blir avsagt etter muntlig votering tirsdag 22. desember klokken ni, varsler Høyesterett. Retten behandlet søksmålet over syv dager i plenum i november. Hovedspørsmålet er om tillatelser for petroleumsutvinning nær iskanten i Barentshavet i 23. konsesjonsrunde er i strid med Grunnlovens miljøparagraf 112.
Sjuende og siste dag i Høyesterett har vist en enorm avstand mellom partene, sier Steinar W. Christensen. – De står lysår fra hverandre. Mens Regjeringsadvokaten har prøvd å minimalisere det hele til prøvingen av et enkelt og korrekt behandlet forvaltningsvedtak, har våre advokater løftet klimaspørsmålet fram som den eksistensielle utfordringen det er. Retten må nå vise det motet våre politikere ikke har.
Det er Regjeringsadvokaten som misforstår Grunnlovens § 112 – ikke miljøorganisasjonene, sier stortingsrepresentant Jette Christensen (Ap). Hun var saksordfører da paragrafen ble revidert i 2014. Sejersted har i Høyesterett hevdet at det er utenkelig at Stortinget skulle ønske å begrense statens handlingsrom. Men det var tvert imot at poenget, sier Christensen i et oppsiktsvekkende intervju med nrk.
