Klimasøksmålet som er reist av Greenpeace og Natur og Ungdom er blitt kommentert på lederplass i flere aviser. Flere er skeptiske til at domstolene skal ha noe å si i denne sammeheng, og mener som Aftenposten at «det er til det beste for samfunnet at politiske spørsmål fortsatt skal avgjøres av dem som er valgt av folket til å gjøre nettopp dette». Men saksøkerne får også støtte, tydeligst og klarest fra Dagsavisen, som mener det er «for lettvint» å overse det sterke grunnlovsvernet som er gitt et bærekraftig miljø. «Paragraf 112 er der nettopp for å sikre dette bokstavelig talt livsviktige prinsippet når politikken svikter sin klare plikt.»

«Dette er ein historisk dag. I dag har vi saksøkt den norske stat». Slik opna leiar for Natur og Ungdom, Ingrid Skjoldvær, pressekonferansen om klimasøksmålet mot staten for brot på Grunnlova i Nobels Fredssenter i Oslo i dag. Saman med Greenpeace vil Natur og Ungdom forsøke å stanse opning av nye oljefelt i Barentshavet, basert på paragraf 112 i Grunnlova – også kalla miljøparagrafen. For første gang vil denne paragrafen bli prøvd for retten. «Den gylne regel» gjeld ikkje berre horisontalt, understreka forfattaren Jostein Gaarder i sitt innlegg. Han gjeld også vertikalt: Vi har ansvar for våre etterkomarar og deira livsvilkår.

Regjeringen har undertegnet Paris-avtalen og har kunnskap om at mye av oljen må bli liggende for å unngå ekstreme klimaendringer. Likevel slippes oljeindustrien løs i sårbare Arktis. Hvem må bære byrden av dette? spør koalisjonen «Klimasøksmål Arktis», og ønsker velkommen til kveldseminar på Nobels Fredssenter 18. oktober. Innledere er forfatter Jostein Gaarder og verdensledende klimaforsker og aktivist James Hansen, sammen med urfolk og samfunnsledere fra Canada, Russland, Australia og Norge som vil dele sine erfaringer fra kamper for klimarettferdighet og mot miljøødeleggelser i Arktis.

Denne uka er det lansert en egen kampanje med oppfordring om å gi penger til et varslet søksmål mot den norske staten. Bakgrunnen er regjeringens planer om ny oljevirksomhet i Barentshavet. Dette er uforenlig med internasjonale klimaavtaler som Norge har forpliktet seg til, og også med vår egen Grunnlov, mener koalisjonen av organisasjoner og enkeltpersoner som står bak klimasøksmålet – «et folkets søksmål som skal stanse uansvarlig oljeutvinning i klimakrisens tid», slik de formulerer det. Grunnlovens miljøaparagraf 112 slår fast at framtidige generasjoner har rett til et levelig klima. og at staten har plikt til å sørge for dette.

I en stor lørdagsreportasje har Dagens Næringsliv besøkt Foreningen Grunnloven § 112 og snakket med noen av dem som forbereder et mulig klimasøksmål mot den norske staten: – De sitter i sokkelesten på et møterom på Torshov i Oslo. Kaffekopper og fargepenner er spredt utover bordet. Rundt det sitter en bestemor, en asyladvokat, to forfattere, tre ungdomsaktivister og lederen Greenpeace. Sammen skal de utfordre regjeringen, Stortinget og Norges mektigste bransje. «Hvis Norge gir startskuddet for et oljekappløp i Arktis, er det ren sabotasje av klimamålene som ble vedtatt i Paris», sier Aleksander Melli, talsperson for gruppa.