Tingretten gjer det for enkelt for seg, seier jussprofessor Jørn Øyrehagen Sunde i et intervju med magasinet Energi og Klima. «Dei hopper gjennomgåande over gjerdet der det er lågast, og bryt det av og til ned for å få det lågt nok. Tingretten er dei første til å prøve ein slik sak etter denne paragrafen. Då har dei plikt til å avklare saka. Heile haldninga som gjennomsyrar dommen ber preg av at domstolen seier ‘ikkje kom med slike saker meir til oss’.»

Jeg må innrømme at jeg er skuffet over denne dommen. Jeg hadde forhåpninger om at vi skulle vinne mer fram, og at retten skulle våge å utfordre politikerne litt mer, sier Steinar Høiback, leder i Besteforeldrenes klimaaksjon, etter at det i dag ble klart at staten frikjennes i klimarettssaken. – Retten støtter oss langt på vei i vår forståelse av Grunnlovens miljøparagraf, men vil ikke gå inn på Norges globale ansvar. Dette vil det nå bli en viktig debatt om, tenker jeg.

Det er nå det gjelder å handle hvis vi skal unngå at våre barnebarn og barnebarns barn arver en alvorlig skadet klode med klimaendringer ute av kontroll, skriver Steinar Høiback og Gunnar Kvåle fra Besteforeldreaksjonens styre, i en kronikk i Bergens Tidende 17. desember. «Når politikerne svikter og gjør vedtak som kan være i strid med Grunnloven, er det helt legitimt at saken blir forelagt domstolene for å kontrollere lovligheten av politiske vedtak.»

Siste nummer av bladet «Advokaten» har to hele sider med oppsummering av det som skjedde i klimarettssaken 14-22 november. De skriver: «Temperaturen steg i Oslo tinghus da tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund, som er partshjelper for Besteforeldrenes klimaaksjon, tok plass i vitneboksen i søksmålet Greenpeace og Natur og Ungdom har reist mot Staten for å få kjent vedtaket om utvinningstillatelser i Barentshavet i 23. konsesjonsrunde ugyldig.»

Det som er blitt tydelig, er at vi som saksøkere og motparten vår nærmest lever i to forskjellige virkeligheter. Det gjelder både forståelsen av Grunnlovens betydning og av norsk klimapolitikk, sier leder i Besteforeldreaksjonen, Steinar Høiback, etter å ha fulgt klimarettssaken gjennom en hel uke fra tilhørerbenken i Oslo tingrett. Han er fornøyd med at saken har fått såpass bred dekning i media – og at  organisasjonen har fått mange nye medlemmer i det siste.

DAGLIG FRA OSLO TINGRETT. På rettssakens siste dag steg temperaturen i rettssalen, og  miljøadvokatene var tydelig på offensiven, forteller Steinar Winther Christensen. – Jeg er veldig fornøyd med den jobben de har gjort på vegne av sine parter, og på vegne av oss besteforeldre. Kjernespørsmålet er hvordan Grunnlovens § 112 skal forstås og hvor langt den rekker. Skulle vi få medhold, vil det skake det politiske systemet og vekke oppsikt også internasjonalt.

Nettmagasinet Energi og Klima gis ut av den grønne tankesmia Norsk Klimastiftelse, der høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen er styreleder. Han har lenge argumentert for at norsk klimapolitikk er i strid med Grunnlovens §112. Magasinet har satt en egen journalist til å følge saken i Oslo tingrett, og gitt daglige referater av det som skjer. Artiklene til Hilde Firman Fjellså er bra lesing for alle som ønsker å følge særlig godt med og sette seg grundigere inn i saken.

Innlegget fra Besteforeldrenes partsrepresentant, tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund, på rettssakens første dag er blitt stående som noe av det som gjorde sterkest inntrykk. Han kritiserte regjeringsadvokaten som hadde karakterisert klimasøksmålet som en politisk forestilling. – Vi har gått til dette skritt fordi vi føler vi et påtrengende ansvar for hva vi har vært med på, – ikke bare for våre egne etterkommere, men for alle verdens underprivilegerte, sa han.

Hva er den høyeste verdi om ikke barnet? spør Torill Edvardsen i en kommentar til klimarettssaken som avsluttes i dag. Det er barnet alt dreier seg om, og burde dreie seg om, mener journaliststudenten ved Nord Universitet i Bodø. – Selv har jeg masse ulike greier i min ryggsekk. Kanskje ikke så mye klimakunnskap, men mennesker først og fremst: psykologi og kunst. Hvordan kan vi bruke vårt engasjement og ta tilbake kontrollen med framtida – for barnas skyld?

Høyesterettsadvokat Pål Lorentzen satt i det statlige utvalget som foreslo endringer i Grunnlovens miljøparagraf. I samband med det som skjer i klimarettssaken, er han dypt uenig i regjeringsadvokatens forståelse av loven. – Vi skjerpet innholdet ved å gjøre det helt klart at det er en rettighet og at staten har en plikt til å gjennomføre tiltak. Dersom staten ikke følger denne tiltaksplikten, har enhver rett til å saksøke staten, sier han i intervju med dagens Klassekampen.