13. mai i år foretok Stortinget den mest omfattende modernisering av Grunnloven siden 1814. Sentrale menneskerettigheter ble løftet inn og fikk sin plass i et eget kapittel. Miljøbestemmelsen i paragraf 110 b, vedtatt av Stortinget i 1992 og beskrevet som en menneskerettighet, ble også strammet inn. Den ble samtidig gitt en ny plass, som paragraf 112, i Grunnlovens rettighetskapittel, kapittel E. Den tydeliggjøring og innskjerping av miljøkravene som dette representerer, kan bli et avgjørende bidrag til Norges omstilling til et lavutslippssamfunn, og til «det grønne skiftet», skriver høyesterettsadvokat Pål W Lorentzen.
Arkiv for kategorien: "Grunnloven § 112"
– Klima krever handling nå, for at kloden skal bestå!
I øsende regn på Verdens miljødag stilte mer enn hundre skolebarn og besteforeldre opp utenfor Stortinget, der representanter for partiene fikk overrakt vår folder om Grunnlovens § 112, miljøparagrafen som skal sikre oss og våre etterkommere et sunt miljø. Med på veien fikk de folkevalgte kamprop og sang – og en breakdance komponert for anledningen, med varighet 112 sekunder, selvfølgelig! Folder-sjef Mette Newth var godt fornøyd. – Vi fikk alle værguder mot oss, og det ble langt og kaldt og vått for barna. Men de gjorde en kjempeinnsats. Uten tvil: Nå vet Stortinget at de har tent håp ved å vedta denne visjonære paragrafen. Det forplikter!
Verdens miljødag feiret på Festplassen
Vi politikere ha’kje nåkke å skryte av når det gjelder klima. Vi trenger en trøkk i ræven, sa AP-politikeren Thor Brekkeflat i sin appell på Festplassen i Bergen, ved avslutningen av Besteforeldreaksjonens arrangement på Verdens miljødag 5. juni. Han var glad for å få det i ræven av både besteforeldrene, og av ti år gamle Benjamin som var med på scenen og sa at politikerne måtte slutte å «love og lyge» i klimapolitikken. Det var god stemning ved Lille Lungegårdsvann – selv om det hadde vært plass til enda flere, som en annen av talerne sa. Flere av de fremmøtte hadde vært med helt fra Os, der klimamarsjen startet opp dagen før.
«Vi vandrer med freidig mot»
Onsdag kl 16.00 gikk startskuddet for Besteforeldrenes «turmarsj for klima» fra Os, med avslutning i Bergen sentrum torsdag kveld, tre mil lengre nord. Marsjdeltakerne var i kamphumør, klare til å demonstrere klimaalvor og personlig engasjement. En ny folkebevegelse, fra grasrota, er det eneste som nytter, mener de. I sin appell i det strålende vestlandsværet sa Halfdan Wiik at det burde være unødvendig å marsjere. «Det er flere tiår siden forskere slo alarm om global oppvarming. I en fornuftig verden ville vi vært heime og stelt rosene våre. Men fornuften har tapt! Politikerne har lyttet til andre stemmer. Det kan vi besteforeldre ikke lenger finne oss i.»
Fra ord til handling: se og hør foredrag og debatter
Hva slags rettigheter for folket og plikter for myndighetene følger av Grunnlovens § 112, paragrafen som skal beskytte miljøet og naturens produksjonsevne – også for kommende generasjoner? Dette var tema for den populærvitenskapelige konferansen «Fra ord til handling», ved Universitetet i Oslo 15. mai. Alle foredrag, innlegg og debatter er nå lagt ut, med mulighet for å velge ut de delene av konferansen man ønsker å høre på. I sin velkomsttale til de 130 deltakerne sa dekan ved juridisk fakultet, Hans Petter Graver at paragrafen er Grunnlovens viktigste: Uten at miljøet er sikret, kan de andre rettighetene bli lite verd.1 kommentar
Ny og forsterket miljøparagraf
Grunnlovens miljøparagraf er blitt endret av Stortinget. Tidligere § 110 b er blitt til 112, språket er modernisert og siste ledd har fått skjerpet ordlyd. Der det før, litt vagt, het at «Statens Myndigheder give nærmere Bestemmelser til at gjennemføre disse Grundsætninger», står det nå, utvetydig: «Staten skal iverksette tiltak for å gjennomføre disse grunnsetninger». – Det har vært en del forvirring rundt ordlyden i miljøparagrafen, men nå er budskapet klart, sier jussprofessor Beate Sjåfjell til Vårt Land. Statens plikt til å verne om miljøet er tydelig slått fast, og det vil bli lettere å gå til klimasøksmål der det måtte bli nødvendig, mener hun. Grunnlovens viktigste bestemmelse
Miljøparagrafen er den viktigste av alle paragrafer i Grunnloven, sa dekan Hans Petter Graver ved juridisk fakultet i Oslo, i velkomsttalen til de mer enn hundre som hadde funnet veien til konferanse 15 mai om § 110 b. To dager før ble den av Stortinget endret til 112, men med samme sterke innhold: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.» Uten dette kan de andre rettighetene bli lite verd, sa Graver. I verste fall kan vi få en utvikling som truer vår sivilisasjon.
Opp som en løve, ned som oljesøl? En kjole forteller…
I anledning Grunnlovsjubileet har Norwegian Fashion Institute samlet ti designere til å se nærmere på norsk historie fra vikingtid til i dag. Resultatet ble nylig vist fram på Eidsvoll, der bl.a. kreasjonen til Eli Nistov og Thea Glimsdal Temte fikk stor oppmerksomhet: en praktfull kjole der riksløven pryder fremsiden, Grunnloven flommer nedover baksiden i form av silkeark, mens svart lin omkranser «oljepølen» som danner et slep langs gulvet, og der miljøparagrafen 110 b ligger pent dandert! – Vi har villet vise styrken i Grunnloven vår, sier Nistov. Men vi vil også få folk til å stoppe opp og tenke over hva vi driver med i dag.
Statoil på kant med Grunnloven
Grunnloven uttrykker vår frihet som nasjon og enkeltmennesker. Men når frihet blir retten til å skalte og valte med naturen, slik Statoil gjør med tjæresand, kommer friheten i konflikt med retten våre etterkommere har til ”et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares”, slik det uttrykkes i § 110 b. Vår frihet blir til kommende generasjoners ufrihet. Det var ikke slik de tenkte på Eidsvoll i 1814, skriver Per Bjørn Foros i en kronikk i Stavanger Aftenblad. På Statoils generalforsamling 14. mai, i forkant av grunnlovsjubileet, vil det igjen bli krevd at de trekker seg ut av den massivt klimaskadelige virksomheten.
Grunnlovens miljøparagraf: Fra ord til handling
Paragraf 110b – «Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares» – er en av de mest sovende bestemmelsene i Grunnloven vår, sier professor Beate Sjåfjell ved Det juridiske fakultet i Oslo. 15. mai leder hun en populærvitenskapelig konferanse som skal se på ulike sider ved miljøparagrafen. Hvilke rettigheter snakker vi om i dagens situasjon og med nåtidens utfordringer? Hvordan kan det bli en levende del av demokratiet vårt? – «ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten». Konferansen er åpen for alle interesserte, og påmeldingen er alt i gang!