Det er nesten ingen som snakker om hvor alvorlig situasjonen blir for matforsyninga vår hvis global temperatur øker 2 grader eller mer. Og de som gjør det, undervurderer ofte problemene og tror blant annet at det vil gi bedre vilkår for det norske landbruket, sier Thomas Cottis, gardbruker og høgskolelektor fra Hedmark. I 2015 ga han ut rapporten «En framtid du ikke vil ha». Den kunne like gjerne ha hett «Det vi helst ikke vil snakke om», sier han i dag.

FN har vedtatt bærekraftsmål der verden innen 2030 både skal utrydde fattigdom og sult og stoppe klimaendringene. I løpet av de siste tiår har vi sett framgang på de to første områdene. Men klimaendringene har gått i feil retning. Dermed undergraves framgangen og kan snus mot tilbakegang, sier Gunnar Kvåle, lege og professor i internasjonal helse. Greier vil ikke stoppe den global oppvarming, blir det umulig å oppnå de fleste andre bærekraftsmålene.

Ved to graders global oppvarming kan farlige vippepunkter passeres slik at videre temperaturstigning ikke blir mulig å forhindre. Konsekvensene kan bli en irreversibel utvikling med dramatiske og uforutsigbare skader, skriver de to veteranene i Besteforeldreaksjonen, Gunnar Kvåle og Hans Martin Seip, i magasinet Energi og Klima. «Uten politisk vilje til sterk regulering av produksjon og bruk av fossile brennstoff, synes en slik utvikling umulig å unngå.»

På sin webside forteller James Hansen – verdenskjent klimaforsker og aktivist – at global snittemperatur i 2017 nå er beregnet til å være den nest høyeste som noen gang er målt. Sammenlignet med perioden 1880-1920, som kan regnes som tilsvarende førindustriell tid, lå temperaturen i 2017 over med hele 1.17°Celsius. Og til forskjell fra det historiske rekordåret 2016 var det dette året ingen ekstraeffekt fra det tropiske El Niño-fenomenet.

Nordmenn tror gjerne Norge er best i klima-klassen, men sannheten er at landet vårt er avhengig av enorme CO₂-utslipp, fastslår professor Helge Drange i et stort intervju med VG 1. januar. Mens andre land kutter utslippene kraftig, har Norge økt sine med hele 24 prosent siden 1990. Han kaller det villedende informasjon og uredelighet når norske myndigheter hevder at vi er på rett vei. Realiteten er at utslippene våre ikke viser tegn til nedgang som monner.

Besteforeldreaksjonens kritiske vurdering av Cicero-rapporten «Klimavalg 2017» var utgangspunkt da Forum for vitenskap og demokrati ved Universitetet i Bergen arrangerte debattmøte om forskerens politiske ansvar. Setter klimaforskerne sin integritet på spill ved å utfordre politikerne mer direkte enn Cicero har gjort her? Eller er det tvert imot faglig og etisk uforsvarlig å overlate til andre å trekke konsekvensene av kunnskapen de utvikler?

Menneskeskapte klimaendringene gir allerede alvorlige skader på liv og helse, som vil øke i omfang for generasjoner framover. Det haster med en politikk for effektivt å begrense produksjon og bruk av fossile brennstoff, skriver Gunnar Kvåle og Hans Martin Seip i Bergens Tidende. I stedet opplever vi en klimadebatt der medier sprer misforståelser om forskningsresultater, mens politikere sprer illusjoner om at vi har god tid på oss til å legge om kursen.

Hans Martin Seip har oppdatert sin oversiktsartikkel med spørsmål og svar om drivhuseffekten. Det er ment som en liten «lærebok for folket» og skal kunne leses av alle, sier han. – Jeg har lagt vekt på å få med noen viktige resultater fra nyere forskning og vise hvordan klima er et veldig komplekst system med mye usikkerhet. Det er likevel ikke noe som rokker ved vår forståelse av global oppvarming. Det er opplagt at det haster med mottiltak som monner.

Det Norske Vitenskapsakademi arrangerte 2.10 et møte om «Skogens karbonopptak – Jordas naturlige buffer for klimaendringer». Hege Gundersen fra NIVA holdt foredrag om «blå skoger» som vokser og binder CO₂ i havet. Glen Peters fra CICERO holdt foredrag om «grønne skoger» som vokser og binder CO₂ på land. Foredraget hans illustrerte det utrolig kompliserte regnestykket for skogene, som delvis er utslippskilder, delvis tar opp og lagrer karbon.