Det kan synes uvesentlig å se på klimavirkninger av militær aktivitet, når de direkte virkninger kan være så grufulle. Likevel er bidraget til klimaendringene betydelige og bør diskuteres, sier professor i miljøkjemi, Hans Martin Seip. Han har sett på nye beregninger fra USA som tar for seg både forsvarsgrenenes virksomhet og utslipp av klimagasser fra den omfattende våpenindustrien.
Å bekjempe menneskeskapte klimaendringer er en av vår tids viktigste folkehelseoppgaver, skriver en gruppe leger i Tidsskrift for Den norske lægeforening. De frykter en global helsekatastrofe. «Vi mener at det er et imperativ for leger og deres organisasjoner at de påvirker politikere og beslutningstakere med kunnskap om nødvendigheten av raske og dramatiske kutt i klimagassutslippene.»
Kunnskapen om drivhuseffekten er ikke ny. Det som likevel er nytt, er hvor lenge man har vært klar over at CO2-utslippene fra forbrenning av kull, olje og gass kan få katastrofale følger for det globale klima. De store oljeselskapene har kjent til dette i mer enn femti år, forteller Hans Martin Seip. Men i stedet for å gå ut med kunnskapen, har de brukt ressurser på å forvirre og villede offentligheten.
«De norske utslippene har økt siden 1990 (…) Det er jo helt vilt at regjeringen legger opp til enda mer leteaktivitet for olje- og gassnæringa i nordområdene.» Tore Furevik, som er direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning, tar bladet fra munnen i et intervju med Bergens Tidende i dag. Han er i Katowice og synes utsiktene er begredelige. Verden styrer mot en oppvarming på 3-4 grader Celsius.
Rapporten fra FNs klimapanel om «Global Warming of 1.5 °C» har fått mye oppmerksomhet. Men hva er hovedpunktene, og hva innebærer de for Norge og norsk politikk? Det har Harold Leffertstra sett nærmere på. Han er nederlender med utdanning innen fornybar energi, og har i mange år bodd i Norge og arbeidet for Miljødirektoratet. Som pensjonist har han valgt å engasjere seg i Besteforeldrenes klimaaksjon.
– Vi blir dullet inn i en tåke av begreper og positive uttalelser, skriver professor Helge Drange, en av Norges fremste klimaforskere. Han tar nå et generaloppgjør med norsk klimapolitikk og forestillingen om Norge som foregangsland. – Norge er verdens fjerde største eksportør av olje og gass målt i CO2-utslipp, og vi er verdens nest største eksportør av olje og gass per innbygger.
Mange Ola’er og Kari’er tror at Norge er blant de beste i klima-klassen. Det statistikken forteller, er at landet vårt er avhengig av enorme CO₂-utslipp. Norges utslipp ligger godt over våre nabolands, som over tid har redusert sine utslipp mens de norske har økt. Hvis alle land fulgte Norges eksempel, viser beregninger at global oppvarming ville økt dramatisk, og langt utover våre forpliktelser gjennom Parisavtalen.
Den globale klimapolitikken følger ikke Parisavtalen, men har satt oss på kurs mot en reell oppvarming på 3-4 grader, fastslo Svein Tveitdal i en oppsummering av klimasituasjonen ved årsskiftet. Han er tidligere FN-direktør og var leder for Klimavalg 2013-kampanjen. Etter den brennhete sommeren er han alvorlig bekymret. – Vi kan stå foran raske endringer inn i det ukjente. Ingen, verken forskere, bønder eller forsikringsbransje har erfaring med en verden så varm som i dag.
CO2-innnholdet i atmosfæren fortsetter å øke, i samme tempo som før. Men hva betyr det, og hvordan påvirker det klodens klima? I artikkelen «KLIMAENDRINGER: Hvor sikre er vi?» gir professor Hans Martin Seip en innføring i klimaforskningen og global oppvarming. Klimasystemet er komplekst, og det er mye usikkerhet i beregningene våre, sier han. Det som likevel er sikkert, er at situasjonen er alvorlig og vil bli alvorligere for hvert år som går uten effektive mottiltak.
Verdens meteorologiske organisasjon WMO kom for litt siden med en ny rapport om den globale klimatilstanden. Mye av innholdet er for så vidt kjent, men den gir likevel en god oppsummering av klimaet i 2017 og status når det gjelder forståelsen av de menneskeskapte klimaendringer, sier professor i miljøkjemi Hans Martin Seip. Ett av flere urovekkende tegn er at smelting av Grønlandsisen nå er hovedårsak til en stadig raskere global havnivåstigning.
