Hva er drivhusgasser? Har ikke klimaet alltid endret seg? Hvor mye vil havnivået stige? Det er noen av spørsmålene klimaforskerne ofte får, og som Hans Martin Seip prøver å svare på. Han er professor emeritus i kjemi og har i mange år vært tilknyttet Cicero Senter for klimaforskning. I «Spørsmål og svar om drivhuseffekten» forsøker han å forklare det mest grunnleggende – for den uinnvidde.

«Velfungerende økosystemer med høyt biologisk mangfold har potensial til å levere tiltak som kan dempe klimaendringene.» Det står i en rapport fra Institutt for naturforskning, som Tone Toft synes du skal lese. Hun er lokalkontakt for Besteforeldrenes klimaaksjon på Helgeland, og opptatt av at vi ikke må ødelegge natur i iveren etter å redde klima. Det er for henne to sider av samme sak, sier hun.

Alle vet at vi slipper ut for mye CO₂ i atmosfæren. Men hvor alvorlig er det? Hva skjer egentlig med klimaet vårt? I kurset «KLIMAENDRINGER: Hvor sikre er vi?» gir professor i miljøkjemi Hans Martin Seip en nærmere innføring i klimaforskningen. Jordas klimasystem er uhyre komplekst, og mange av beregningene våre er usikre, sier han. Det som står fast, er at situasjonen er svært alvorlig.

I dag inviterte Norsk klimastiftelse til webinar med Helge Drange, som tok for seg noen av de vanlige påstandene fra klimafornektere: «Det har vært varmere før» – «Solen styrer klimaet» – «Global oppvarming har stoppet opp» – osv. Rundt 500 fulgte ham direkte på skjermen. Du kan også se opptaket fra webinaret, og Dranges svar på spørsmål som kom inn under sendingen: Klimakvarteret

Mange fikk seg en støkk ved nyheten om at CO₂ er en enda farligere klimagass enn tidligere antatt. Paris-målene kan være uoppnåelige alt, ifølge en reportasje fra NRK. Nå har Hans Martin Seip sett på det, og kan berolige litt: Klimaets følsomhet for CO₂-økning er i de fleste studier som før. Raskest mulige utslippskutt er likevel tvingende nødvendig. Høyere verdier kan også være korrekte.

Bergens Tidende valgte å kvele debatten etter en kronikk som forsvarte norsk oljeutvinning i et klimaperspektiv. I en kommentar karakteriserte energiforsker Peter Haugan det som faglig misvisende og en form for norsk klimafornekting. Men da han ville ta debatten videre, ble det avslag. «Kompleksiteten» ble for stor, mente avisen. De svikter som kunnskapsformidlere, mener Haugan

«Vi er alle klar over at kloden er syk, og at mennesket både er den sykdomsfremkallende organismen og legen som kan gjøre den frisk.» Kristoffer Rypdal, professor i klimadynamikk, er klar i sin diagnose – og i medisinen han forskriver, som bl.a. er utbygging av vindkraft. Det betyr omstridte naturinngrep, men det finnes ingen kur uten bivirkninger, sier han. Enten vi liker det eller ikke.

De fleste politikere holder fast ved påstanden om at norsk olje er særlig «ren», og at norsk naturgass er «en bro til lavutslippssamfunnet» som erstatter mer forurensende kull. Men nye klimarapporter støtter ikke et slikt syn, viser en gjennomgang ved Hans Martin Seip. Så alvorlig som klimasituasjonen er blitt, finnes bare ett realistisk alternativ: Alle former for fossilt brensel må reduseres.

Avhengigheten av fossil energi skyldes ikke mangel på alternativer. Det skyldes vanetenking, maktstrukturer og økonomiske interesser, sier professor i geofysikk, Peter Haugan i en samtale om energi for framtida. – Hadde oljeselskapene eid sola, ville vi hatt solenergi for lengst. Nå tvinger en omlegging seg fram – og vil bety et samfunn med framgang for alle, der vi kan se våre barn i øynene.

Skal verdens landarealer bindes til luksus for middelklassen – biodrivstoff og overforbruk av kjøtt – eller livsnødvendig mat for de fattige? Dette er noe av det vi blir utfordret på av FNs klimapanel, sier Harold Leffertstra. Han gir oss en innføring i rapporten om landarealer og klima, som ser på hva som må til for å stoppe skadene fra menneskelig aktivitet. Blant annet må vi endre matvaner.