Mange fikk seg en støkk ved nyheten om at CO₂ er en enda farligere klimagass enn tidligere antatt. Paris-målene kan være uoppnåelige alt, ifølge en reportasje fra NRK. Nå har Hans Martin Seip sett på det, og kan berolige litt: Klimaets følsomhet for CO₂-økning er i de fleste studier som før. Raskest mulige utslippskutt er likevel tvingende nødvendig. Høyere verdier kan også være korrekte.

Bergens Tidende valgte å kvele debatten etter en kronikk som forsvarte norsk oljeutvinning i et klimaperspektiv. I en kommentar karakteriserte energiforsker Peter Haugan det som faglig misvisende og en form for norsk klimafornekting. Men da han ville ta debatten videre, ble det avslag. «Kompleksiteten» ble for stor, mente avisen. De svikter som kunnskapsformidlere, mener Haugan

«Vi er alle klar over at kloden er syk, og at mennesket både er den sykdomsfremkallende organismen og legen som kan gjøre den frisk.» Kristoffer Rypdal, professor i klimadynamikk, er klar i sin diagnose – og i medisinen han forskriver, som bl.a. er utbygging av vindkraft. Det betyr omstridte naturinngrep, men det finnes ingen kur uten bivirkninger, sier han. Enten vi liker det eller ikke.

De fleste politikere holder fast ved påstanden om at norsk olje er særlig «ren», og at norsk naturgass er «en bro til lavutslippssamfunnet» som erstatter mer forurensende kull. Men nye klimarapporter støtter ikke et slikt syn, viser en gjennomgang ved Hans Martin Seip. Så alvorlig som klimasituasjonen er blitt, finnes bare ett realistisk alternativ: Alle former for fossilt brensel må reduseres.

Avhengigheten av fossil energi skyldes ikke mangel på alternativer. Det skyldes vanetenking, maktstrukturer og økonomiske interesser, sier professor i geofysikk, Peter Haugan i en samtale om energi for framtida. – Hadde oljeselskapene eid sola, ville vi hatt solenergi for lengst. Nå tvinger en omlegging seg fram – og vil bety et samfunn med framgang for alle, der vi kan se våre barn i øynene.

Skal verdens landarealer bindes til luksus for middelklassen – biodrivstoff og overforbruk av kjøtt – eller livsnødvendig mat for de fattige? Dette er noe av det vi blir utfordret på av FNs klimapanel, sier Harold Leffertstra. Han gir oss en innføring i rapporten om landarealer og klima, som ser på hva som må til for å stoppe skadene fra menneskelig aktivitet. Blant annet må vi endre matvaner.

Global oppvarming vil føre til at mange europeiske byer i 2050 vil få et klima som om de lå 1000 kilometer lenger sør. Oslo vil bli som Bratislava, viser beregninger gjort av sveitsiske forskere. Det er viktig å merke seg at de er basert på optimistiske utslippsscenarioer som regner inn store kutt i CO₂-utslippene, sier professor Hans Martin Seip. Likevel ser vi altså omfattende konsekvenser.

Norske medier har den siste tiden vært preget av oppslag om hvordan vi kan glede oss i sommervarmen. Nye varmerekorder slås opp som gladnyheter. Det reagerer Gunnar Kvåle på. Han er lege, professor emeritus og tidligere leder av Senter for internasjonal helse ved Univ. i Bergen. I dagens Bergens Tidende forteller han om farene ved de stadig hyppigere hetebølgene.

Klimaendringene truer global matvaresikkerhet, fastslår FNs klimapanel som i går la fram en egen rapport om hvordan landbruk påvirker – og blir påvirka av – jordas klima. Avskoging og tap av biomangfold er utførlig tatt opp, med produksjon av mat og biodrivstoff som drivere. Rapporten har også en gjennomgang av en lang rekke tiltak, både produksjonstekniske og endringer i kosthold og redusert matspill.

Det er nesten ingen som snakker om hvor alvorlig situasjonen blir for matforsyninga hvis global oppvarming fortsetter. Og de som gjør det, har ofte lite peiling på landbruk og skjønner ikke problemene, sier Thomas Cottis, gardbruker og høgskolelektor fra Hedmark. I 2015 ga han ut rapporten «En framtid du ikke vil ha». Den kunne like godt ha hett «Det vi ikke vil snakke om», sa han til oss i 2018.