Hva er drivhusgasser? Har ikke klimaet alltid endret seg? Hvor mye vil havnivået stige? Det er noen av spørsmåla klimaforskere får, og som Hans Martin Seip prøver å besvare i «13 spørsmål og svar om drivhuseffekten». Det er skrevet for oss uinnvidde, uten forkunnskaper. Nylig har Seip gått gjennom alle detaljer enda en gang.

Dag O. Hessen er en av våre fremste forskningsformidlere. Hans bok «Verden på vippepunktet» handler om global oppvarming, og et like alvorlig tap av biologisk mangfold – og hvordan vi kan snu i tide. Denne uka holdt han foredrag for Besteforeldrenes klimaaksjon i Agder. Hvis du ikke var på zoom og fikk det med deg, kan du se og høre ham her.

Alle vet at vi slipper ut for mye CO₂. Men hvor alvorlig er det? Hva skjer egentlig med klimaet vårt? I kurset «KLIMAENDRINGER: Hvor sikre er vi?» gir professor Hans Martin Seip en nærmere innføring i klimaforskningen. Jordas klimasystem er uhyre komplekst, og mye er fortsatt usikkert. Det som står fast, er at situasjonen er alvorlig.

Det er en trussel mot Parisavtalen å stole på at vi i framtida skal utvikle teknikker som gir «negative utslipp», sier Hans Martin Seip. Spørsmålet er dukket opp i diskusjonen etter perspektivmeldinga, som er blitt kritisert av klimaforskere. – Vi bør også sette søkelyset på de tvilsomme scenariene fra Klimapanelet som regjeringen har brukt, sier Seip.

I Paris-avtalen er målet at global temperatur ikke skal stige med mer enn «godt under 2 grader» fra førindustriell tid. Det er enighet om at dette krever en formidabel, global satsing på ny, fornybar energi. Mange mener også det er umulig å nå målet uten en kraftig økning i elektrisitet fra kjernekraft. Her opphører imidlertid enigheten.

Det finnes enormt med klimainformasjon – i form av vitenskapelige artikler og omfangsrike rapporter. Det som fins av lettere stoff er på den annen side ikke veldig tilfredsstillende, syntes pensjonert informatikk-mann Egil Støren. Derfor satte han likeså godt i gang med å lage sitt eget alternativ – en nettside som skal formidle klimakunnskap til menigmann, uten å overforenkle.

Som alle vet, kan værmeldinga ta feil både på kort og lang sikt. Hvordan er det da mulig å si noe om klimaet om 100 år? Det prøver Trude Storelvmo, professor ved Institutt for geofag, å forklare i et intervju med Titan, nyhetsavis ved UiO. Klimaforskerne bruker gjennomsnittsverdier og, tro det eller ei, – da forsvinner mye av det som gjør arbeidet så vanskelig for metereologene!

En ny undersøkelse av ‘klimafølsomheten’ – temperaturstigningen ved en dobling av CO₂-konsentrasjonen – kommer med en dårlig og en god nyhet. Den dårlige er at nedre grense er høyere enn tidligere antatt; det blir mao. mye varmere hvis utslippene holder fram. Den gode nyhet er at øvre grense er lavere, som betyr at de verste anslag for global oppvarming også er lite sannsynlige.

Tropiske sykloner er de siste 40 årene blitt kraftigere, og ødeleggelsene større. Ny forskning viser at utviklingen har en sammenheng med global oppvarming, forteller professor Hans Martin Seip. Hans «Grunnkurs», som nylig ble revidert i sin helhet, må her justeres: Andelen sykloner i kategoriene 3 – 5 har økt med nær 10 prosentpoeng. Det betyr enorme skader for dem som blir rammet.

Om 50 år kan nær 3 milliarder mennesker komme til å måtte migrere eller leve under utålelige forhold med hetebølger og midlere årstemperatur på 29 grader eller mer. Beregningen gjelder for et utslippsscenario mange mener er urealistisk høgt, men selv med store reduksjoner i utslipp vil antallet bli omtrent en milliard. Professor Hans Martin Seip karakteriserer det som skremmende utsikter.