Det er vel kjent at temperaturstigningen i Arktis er raskere enn andre steder. Nyere forskning tyder på at det går enda raskere enn antatt, forteller Hans Martin Seip. Følgene er til dels overraskende og paradoksale, med sterk kulde mye lengre sør enn vi har hatt. – Trolig må vi forberede oss på flere uventede følger av global oppvarming.

Hva skjer med det globale klima? Hvor bekymret er det grunn til å være, hvis utviklingen fortsetter som nå? I kurset «KLIMAENDRINGER: Hvor sikre er vi?» gir Hans Martin Seip en innføring i den nyeste forskningen. Jordas klimasystem er uhyre komplekst, og det er fortsatt mye vi ikke vet sikkert. Det som står fast, er at situasjonen er alvorlig.

– «Vi må få et økonomisk system som også måler verdien av naturkapitalen.» Vidar Helgesen, tidligere klima- og miljøminister (H), lar setningen falle ned over publikum. Det nikkes. Vi er med på Concerned Scientists årsmøte. På dagsorden står spørsmålet om hvordan dagens bærekraftsforskning blir eller ikke blir til politiske løsninger.

Å stabilisere oppvarmingen på under to grader er mulig. Men utslippskutt som landene har lovet i Glasgow holder ikke, og kan øke temperaturen med nærmere tre grader. Da er det nyttig å vite hva to og tre grader vil kunne bety for miljø, natur og samfunn. Selv om mye er usikkert, vet vi nok til at alt må gjøres for å hindre en slik utvikling.

Produksjonsplanene for fossilt brensel er farlig ute av takt med Paris-målene, ifølge ny rapport fra FNs miljøprogram UNEP. Til tross for økte klimaambisjoner og forpliktelser, planlegger landene å produsere mer enn dobbelt så mye fossilt brensel i 2030 som det verden kan tåle for å nå målet om å begrense global oppvarming til 1,5 °C.

Barn født i 2020 vil oppleve inntil sju ganger flere ekstreme værhendelser enn barn født i 1960, hvis utslippene blir slik landene har lovet. Skadene fra ekstremvær øker sannsynligvis betydelig mer, viser Hans Martin Seip i en oppsummering av forskningen på området. Det reiser viktige spørsmål om solidaritet og rettferdighet mellom generasjonene.

Etter en sommer med hetebølger, skogbranner og dødelig flom har FNs klimapanel presentert sin nye hovedrapport. Konklusjonene er entydige: Oppvarmingen vil passere 1,5 °C innen 20 år, selv med store utslippskutt. Det betyr enda mer ekstremvær. – At Norge ikke vil se sin rolle i dette, er dypt fortvilende, sier lederen i Besteforeldrenes klimaaksjon.

Den intense hetebølgen i Nord-Amerika overgår alt vi har sett tidligere. Virkningene er dramatiske, og settes i sammenheng med menneskeskapt global oppvarming. Hva betyr det, og hva har vi i så fall i vente? Vi har bedt professor emeritus i miljøkjemi, Hans Martin Seip, om å forklare for oss. Han har jobba med klimaspørsmål i en mannsalder.

Professor i meteorologi og klimaaktivist Sigbjørn Grønås har passert 80. Han bur i Os sør for Bergen, og har sidan 1990 arbeidd med formidling av klimavitskap. Kreftsjukdom har prega livet dei seinare åra, men han heng med, forsikrar han! Etter alt som har skjedd det siste året, meiner han det er trong for ei oppsummering.