Klimaendringene er den største trussel mot livet på jorda. Men de fleste har dessverre ikke skjønt det ennå, og hva det betyr, sier Yngvar Olsen. I Fædrelandsvennen forklarer han hva som kan skje hvis vi fortsetter med CO2-utslipp. Klimasystemet er tregt, og det er de som kommer etter oss som får den fulle tyngde av konsekvenser.
Vi hører mest om CO2. Men for å begrense temperaturstigningen, må også utslipp av metan (CH4) reduseres kraftig. Den gode nyhet er at mye av det kan skje til lave eller uten kostnader, skriver Hans Martin Seip. Derimot er han skeptisk til hydrogen fra metan, slik Norge ønsker å satse på. Det kan skape like store problemer som det løser.
Hva er drivhusgasser? Har ikke klimaet alltid endret seg? Hvor mye vil havnivået stige i framtida? Det er noen av spørsmåla klimaforskere får, og som professor Hans Martin Seip prøver å besvare i «13 spørsmål og svar om drivhuseffekten». Det er skrevet for oss uinnvidde, uten forkunnskaper. Nylig har Seip gått gjennom alle detaljer enda en gang.
Den nye rapporten fra FNs klimapanel gir grunnlag for å hevde at verden fortsatt kan nå sine klimamål – i alle fall begrense oppvarmingen til to grader, skriver tidl. FN-direktør Svein Tveitdal. – Men det vil neppe skje siden politikerne ikke evner å gjøre det forskerne sier er nødvendig, og fordi fossilindustriens makt over politikken er for stor.
Klimaendringene vi nå ser er større enn tidligere rapportert. Flere endringer skjer samtidig, og det vil øke på hvis verden ikke raskt setter inn kraftige nok mottiltak. Valgene vi tar det neste tiåret vil bli avgjørende, advarer FNs klimapanel. Gen.sekr. António Guterres tar enda sterkere i: – «Faktaene er unektelige. Fraværet av lederskap er kriminelt!»
Klimaproblemene er voksende, alle opplyste mennesker vet det. Er vi likevel tankeløse nok til ikke å gjøre det som kreves? Mye kan tyde på det, sier en lettere oppgitt Helge Drange. Han har forsket på klima i 30 år, og mener det er forskernes oppgave å delta i offentlig debatt. Derfor har han også sagt ja til et intervju med oss.
Oppdaterte klimadata viser at verden allerede er mer enn 1,2 grader varmere. – I,5-gradersmålet er en utopi, sier klimaforsker Helge Drange i samtale med Kirsten Øystese i Norsk klimastiftelse. Podkasten følger årets utgave av stiftelsens tilstandsrapport for klimasystemet og klimapolitikken, – Klimastatus 2022.
«De unge har gode kunnskaper. De vil gjøre noe med klimaproblemene, – og vil mer enn å skolestreike.» Det er Kjersti Fløttums oppsummering fra en undersøkelse gjennomført blant skoleelever i Bergen vinteren 2021. Språkprofessoren ved UiB har i mange år forsket på hva folk flest tenker om klima, og hvilke ord de setter på sine tanker.
Vi er en vannklode. Livet oppsto i havet. Skal det slutte der? spør Andrew Kroglund, gen.sekr. i Besteforeldrenes klimaaksjon. Menneskeskapt global oppvarming har foregått og akselerert over mange tiår, og det meste av energien er tatt opp i havet, – ned til flere tusen meters dybde. «Vi kokes langsomt, uten å gjøre noe med det.»
Gjennomsnittsmennesket finnes ikke, heller ikke når det gjelder klima. I en ny rapport om global ulikhet kan vi lese at verdens 50 % fattigste har svært lave utslippsnivåer, ca. 1,6 tonn CO2 per person. De 10 % rikeste slipper ut 31 tonn, og de 1 % aller rikeste 110 tonn. – Ulikhetene er større innad i land og regioner, enn de er mellom rike og fattige land.
