Kan Golfstrømmen kollapse hvis oppvarmingen fortsetter? Ingen kan si sikkert. Men hvis det skulle skje, vil følgene bli dramatiske. Vi har bedt professor i miljøkjemi, Hans Martin Seip, forklare mer om dette og andre mulige vippepunkter i jordas klimasystemer, der faren er at endringene kommer ut av kontroll og blir irreversible.

Som klimaaktivister kjenner vi på avmakten, etter tredve år med svakt internasjonalt samarbeid og mange skuffelser også på hjemmebane. Men tross alt, det har blitt gjennomført tiltak som har brakt oss bort fra kanten av stupet, skriver Tora Skodvin, professor i statsvitenskap. Det går for sent, vi er ennå ikke på trygg grunn, men det nytter.

De gamle er eldst. Professor i miljøkjemi Hans Martin Seip er snart 86, og opplest som få på det som skjer i forskningen. Nå har han sett på den nye synteserapporten fra FNs klimapanel, og finner ikke mange lyspunkt, innrømmer han. – Like fullt må vi holde fast på at det er mulig å få kontroll med klimaendringene. Det er jo vår fordømte plikt!

Den store «Varmere-våtere-villere»-festivalen i Bergen holder fram. Noe av det som gjorde inntrykk, med håp for framtida, var hvor mange, ikke minst unge mennesker, som kom for å høre økologiprofessor Vigdis Vandvik snakke om den globale naturkrisa, hvordan denne henger sammen med klimakrisa, og hva vi kan gjøre med det.

Mye vil måtte endre seg. En revolusjon vil komme, sa den internasjonalt kjente klimaforskeren Kevin Andersen, i sitt foredrag på Universitetet i Bergen i dag. Men vi kan fortsatt velge mellom en styrt fløyelsrevolusjon – og den kaotiske og katastrofale situasjonen som vil oppstå hvis vi lar den globale oppvarming gå mot 2 grader og over.

Eldre og unge deler mange holdninger til klimaproblemene. De vil ha løsninger, og også selv bidra i den grad det nytter. Det er UiB-forsker Kjersti Fløttums oppsummering av en undersøkelse blant folk over 65 i fjor høst. Men da Greta Thunbergs navn kom på banen, kom piggene ut! Et flertall av eldre var entydig negative til «jentungen».

I det stille, helt gratis, tar norsk natur hvert år opp store mengder CO₂. Det kan være nesten like mye som alt vi slipper ut, sier Harold Leffertstra. – Det snakkes om karbonfangst i energi- og kapitalkrevende anlegg der CO₂ skal pumpes ned under havbunnen. Samtidig glemmer vi lett fotosyntesen som kan gjøre det samme bare vi lar naturen i fred!

Klimaforsker Helge Drange er ikke blant dem som pleier å lese statsbudsjett, innrømmet han. Men det hadde han gjort foran møtet med lokallagene i BKA, der temaet var regjeringens «grønne bok» – og hva som må til for å komme på offensiven og nå målet om 55 % klimakutt i 2030. Foreløpig framstår det som en ren ønskedrøm.

I forkant av klimatoppmøtet COP27 er det kommet flere rapporter som stort sett beskriver en skremmende utvikling. Ingen av dem gir et realistisk håp om å holde økningen i global temperatur under 2 grader Celsius. Hans Martin Seip minner likevel om at marginene kan ha mye å si for den verden vi etterlater våre barnebarn.

Klimaproblemene er alvorlige og voksende, – det vet alle opplyste mennesker, sa Helge Drange da vi møtte ham tidligere i år. Det vi savner er en klimapolitikk som svarer til det vi vet. Derfor har Greta Thunberg betydd mer enn mange forskere, mener han. Hun angriper hovedproblemet – som er politikernes klare dobbeltkommunikasjon.