I det stille, helt gratis, tar norsk natur hvert år opp store mengder CO₂. Det kan være nesten like mye som alt vi slipper ut, sier Harold Leffertstra. – Det snakkes om karbonfangst i energi- og kapitalkrevende anlegg der CO₂ skal pumpes ned under havbunnen. Samtidig glemmer vi lett fotosyntesen som kan gjøre det samme bare vi lar naturen i fred!

Klimaforsker Helge Drange er ikke blant dem som pleier å lese statsbudsjett, innrømmet han. Men det hadde han gjort foran møtet med lokallagene i BKA, der temaet var regjeringens «grønne bok» – og hva som må til for å komme på offensiven og nå målet om 55 % klimakutt i 2030. Foreløpig framstår det som en ren ønskedrøm.

I forkant av klimatoppmøtet COP27 er det kommet flere rapporter som stort sett beskriver en skremmende utvikling. Ingen av dem gir et realistisk håp om å holde økningen i global temperatur under 2 grader Celsius. Hans Martin Seip minner likevel om at marginene kan ha mye å si for den verden vi etterlater våre barnebarn.

Klimaproblemene er alvorlige og voksende, – det vet alle opplyste mennesker, sa Helge Drange da vi møtte ham tidligere i år. Det vi savner er en klimapolitikk som svarer til det vi vet. Derfor har Greta Thunberg betydd mer enn mange forskere, mener han. Hun angriper hovedproblemet – som er politikernes klare dobbeltkommunikasjon.

Må vi ofre natur for å berge klimaet? – Nei, det er en forelda tanke. Det trengs mer natur, ikke mindre! sier Vigdis Vandvik. Hun er professor i biologi og kjent for klar tale som har fått mange til å tenke nytt: mindre på teknologi, og mer på naturens økosystemtjenester – hvordan de kan hjelpe oss å løse problemene vi har skapt de siste 50 år.

Sør-Europa opplever den verste tørke på 70 år. Men det blir nok ikke 70 år til neste gang. Og det kan bli enda varmere og tørrere, sier klimaforsker Tore Furevik på telefon fra München. Han har fått oppmerksomhet for sine klare advarsler til oss alle i det siste  – om en gigakrise som rykker stadig nærmere hvis vi holder fram som vi stevner.

Klimaendringene er den største trussel mot livet på jorda. Men de fleste har dessverre ikke skjønt det ennå, og hva det betyr, sier Yngvar Olsen. I Fædrelandsvennen forklarer han hva som kan skje hvis vi fortsetter med CO₂-utslipp. Klimasystemet er tregt, og det er de som kommer etter oss som får den fulle tyngde av konsekvenser.

Vi hører mest om CO₂. Men for å begrense temperaturstigningen, må også utslipp av metan (CH₄) reduseres kraftig. Den gode nyhet er at mye av det kan skje til lave eller uten kostnader, skriver Hans Martin Seip. Derimot er han skeptisk til hydrogen fra metan, slik Norge ønsker å satse på. Det kan skape like store problemer som det løser.

Hva er drivhusgasser? Har ikke klimaet alltid endret seg? Hvor mye vil havnivået stige i framtida? Det er noen av spørsmåla klimaforskere får, og som professor Hans Martin Seip prøver å besvare i «13 spørsmål og svar om drivhuseffekten». Det er skrevet for oss uinnvidde, uten forkunnskaper. Nylig har Seip gått gjennom alle detaljer enda en gang.

Den nye rapporten fra FNs klimapanel gir grunnlag for å hevde at verden fortsatt kan nå sine klimamål – i alle fall begrense oppvarmingen til to grader, skriver tidl. FN-direktør Svein Tveitdal. – Men det vil neppe skje siden politikerne ikke evner å gjøre det forskerne sier er nødvendig, og fordi fossilindustriens makt over politikken er for stor.