Mange er urolige for at en mer klimavennlig livsstil skal innebære at vi tvinges tilbake til en levestandard langt dårligere enn i dag. Men det er en helt unødvendig bekymring, sier svenske forskere ved Chalmers tekniska högskola i Göteborg. De har sett på typiske husholdninger i byen, og hva det vil bety for medelsvensson å redusere utslippene fra dagens nivå ned til det som kreves for at vi skal holde den globale temperaturøkningen under 2 grader. Tiltak i blant annet energi- og transportsystemene må gå sammen med tiltak som endrer forbruket vårt. Men livet blir ikke dårligere av den grunn, for de fleste av oss.

Hvis verden fortsetter med å slippe ut like mye CO₂ som nå, vil vi passere to grader oppvarming før 2060. Hvis alle land slapp ut like mye per innbygger som Norge, ville grensa bli nådd før 2040. Da har vi brukt opp karbonbudsjettet vårt på 1000 milliarder tonn, etter beregninger gjort av FNs klimapanel. Bruker vi mer enn dette, er risikoen stor for en farlig utvikling. Dermed gir klimapanelet sin tilslutning til de som har advart om at vi ikke kan brenne alle reservene av fossilt brensel, men må la store deler bli liggende i bakken. Spørsmålet er hvordan gjenværende karbonbudsjett skal fordeles, og hvilke følger det har for oss som oljenasjon.  

Det populærvitenskapelige magasinet 2°C kom ut første gang i 2012, og er et samarbeid mellom Bjerknessenteret for klimaforskning og Norsk Klimastiftelse. Årets utgave presenterer hovedkonklusjonene fra FNs klimapanel, og gir innblikk i hvordan klimakunnskapen blir til. Andre tema som løftes fram er klimaendringenes konsekvenser for matvaresikkerheten i ulike deler av verden. Vi kan også lese hva klimaforskningen har observert her til lands når det gjelder ekstrem nedbør, temperaturutvikling på land og i havet, havstigning, havforsuring og snø- og isdekke, og hva som er antatt utvikling fremover.

Det populærvitenskapelige magasinet Klima fra Cicero Senter for klimaforskning kommer ut seks ganger i året, og du kan få det gratis tilsendt i posten. Artiklene  i siste nummer har bakgrunn i rapporten fra FNs klimapanel som ble lagt fram i høst, med status for forskningen på jordens klima, og hvordan vi er i ferd med å endre det. Her får vi bl.a. «FNs klimapanel – for nybegynnere» som forteller om hvordan tusenvis av forskere fra hele verden er involvert i arbeidet. «Bare det at man klarer å få såpass mange med på samme publikasjon, og klarer å nå et sett med felles konklusjoner, er unikt i moderne forskningshistorie.»

James Hansen var blant de første som slo alarm om de menneskeskapte klimaendringene, og følgene av fortsatte utslipp av CO₂. Som verdensledende forsker og utrettelig aktivist har han som ingen annen enkeltperson bidratt til å gi den folkelige klimabevegelsen retning og legitimitet. For Hansen er intergenerational justice – rettferdighet mellom generasjonene – det viktigste, og han unnlater sjelden å trekke fram sine barnebarn og omtanken for dem som den viktigste motiverende kraft. Vitenskap, politikk og moral kan ikke holdes adskilt. Vi har samlet noen sitater fra hans mange artikler og foredrag.