Den såkalte synteserapporten fra FNs klimapanel ble offentliggjort 2 november. Den bygger på de store rapportene fra tre arbeidsgrupper publisert høsten 2013 og våren 2014. Disse bygger igjen på rundt 30 000 vitenskapelige artikler. Det er følgelig ingen direkte overraskelser i rapporten, men budskapet er enda klarere enn før, sier Hans Martin Seip, professor emeritus i miljøkjemi. Han har i mange år vært ansatt i Cicero Senter for klimaforskning, og har fulgt med i arbeidet til klimapanelet siden de kom med sin første rapport i 1990. Som engasjert forsker og bestefar har han også lenge vært med i styret for Besteforeldrenes klimaaksjon.

Ingen på denne planeten vil forbli uberørt av klimaendringene, sa leder for FNs klimapanel Rajenda Pachauri da han presenterte den nye gigantrapporten om «konsekvenser, tilpasning og sårbarhet». Global oppvarming skjer her og nå. Men hittil har ikke innsatsen stått i forhold til størrelsen på problemet. Verden kan stå overfor store utfordringer knyttet til bl.a. mat og vann for en økende befolkning. Et hovedpoeng i rapporten er at vi som lever i dag bestemmer hvor alvorlige endringene blir, og at vi må gjøre to ting samtidig: Vi må både redusere utslippene og tilpasse oss virkningene slik at konsekvensene blir mer håndterbare.

For et halvt år siden kom første del av FNs klimapanels femte hovedrapport. Den slår fast at fortsatte utslipp av drivhusgasser ubønnhørlig vil gi økt global oppvarming. Fortsatt er det mulig å begrense temperaturøkningen til 2 grader over førindustriell tid, men det blir stadig mer krevende. En rapportoppsumering i 15 punkter ble presentert i klimamagasinet 2°C, som årlig utgis av Bjerknessenteret for klimaforskning og Norsk klimastiftelse. Omfattende og varige kutt i utslippene er nødvendig, viser de. Forsiktige kutt holder ikke, for CO₂ holder seg i atmosfæren i lang tid, og klimaeffektene av det som nå gjøres vil fortsette i hundrevis av år.

Spørsmålet er blitt reist om elektrifisering vil gi noen egentlig klimagevinst, siden gassen som frigjøres på plattformene blir eksportert og brent andre steder. Men dette blir for enkelt i følge en rapport fra Cicero Senter for klimaforskning. «I de fleste tilfeller vil elektrifisering av sokkelen føre til reduserte utslipp av klimagasser», sier Hans Martin Seip, professor i miljøkjemi. Det henger bl.a. sammen at virkningsgraden av gassturbiner på plattformene er svært lav sammenlignet med et vanlig europeisk gasskraftverk. Siden kostnadene ikke er vurdert, gir rapporten likevel ikke grunnlag for å vurdere hvor gunstig elektrifisering er sammenlignet med andre tiltak.

Mengden av gasser i atmosfæren som bidrar til stigende temperatur, øker sterkt. I den populærvitenskapelige artikkelen «KLIMAENDRINGER: Hvor sikre er vi? gir professor i miljøkjemi Hans Martin Seip en nærmere innføring i klimaforskningen og dens resultater, basert på den siste rapporten fra FNs klimapanel. Klimasystemet er uhyre komplekst, og det er store usikkerheter i beregningene våre, sier han. Men dette er ikke noe godt argument for å unnlate å gjøre noe. Mange tiltak som begrenser utslipp av klimagasser, har også andre fordeler. De økonomiske kostnadene behøver heller ikke å bli avskrekkende.