En rapport fra Oil Change International viser at karbonmengdene i fossilt brensel som er i produksjon eller under utbygging er større enn det som er forsvarlig. Blir alt dette brukt, er sjansen liten for at vi greier å holde global temperaturstigning under to grader. Dersom det skal være 50 prosent sjanse for at temperaturstigningen ikke skal bli mer enn 1,5 grader, kan vi ikke utnytte all olje- og gassreserver i disse feltene, selv om vi ikke rører noe av alt kullet som er igjen. Professor i miljøkjemi, Hans Martin Seip har sett nærmere på rapporten og sier at konklusjonene ikke er overraskende. Men anbefalingen er klar: Hvis du er i et hull, slutt å grave!

«Alt snakket om togradersmålet er blitt ei sovepute. Er du klar over hvor stor faren er for at det ikke nås, selv om vi kutter utslippene så mye som FNs klimapanel vil? Matematisk er den dobbelt så stor som ved russisk rulett!» Etter denne salva fra Ola Dimmen, pensjonert lærer i Trondheim og kjent for sine klimakampsanger og fotomontasjer, var det bare én ting å gjøre: Be professor emeritus i miljøkjemi, Hans Martin Seip om en redegjørelse. Han har forståelse for denne reaksjonen, sier han. To graders global oppvarming kan dessuten være skumlere enn det høres ut som. Men risikovurdering er en risikabel sport …

Som alle vel har fått med seg, har det vært rekordvarmt i Arktis denne vinteren. I Longyearbyen var temperaturen i januar 11,5 grader over normalen og i februar 10,6 grader over. Professor i miljøkjemi, Hans Martin Seip mener situasjonen er urovekkende. – Temperaturen har steget betydelig mer enn det globale gjennomsnitt de siste hundre år. Stigningen har ikke vært jevn. Det var ganske varmt også på 1930- og til litt ut på 50-tallet, i alle fall på Svalbard. Så sank temperaturen noe og var relativt lav fram til ca 1980. Men deretter stiger den til høyere verdier enn noen gang siden målingene startet, forteller han.

Drivhuseffekten har alltid eksistert og gjør det levelig på jorda. Uten den ville jorda vært 33 grader kaldere. Problemet i dag er at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren øker, dermed øker også drivhuseffekten. Hva kan det føre til, og hvordan kan vi hindre at skadevirkningene blir for store? Hvor mye vet vi egentlig om menneskeskapt global oppvarming? Klimaet har jo alltid endret seg; er det ikke da rimelig å anta at det er naturlige årsaker til endringene som nå skjer? I en populærvitenskapelig artikkel prøver professor Hans Martin Seip å svare på mange av de spørsmålene som blir stilt til klimaforskerne.

Det er et gap mellom det som gjøres og det som burde vært gjort, hvis vi skal stoppe global oppvarming. Den første rapporten fra FNs klimapanel kom i 1991, og verden burde vært på god vei til å løse problemene. I stedet har mange land latt utslippene vokse. Nesten ingen har kuttet utslippene så mye som de burde gjort. Hva tenker klimaforskerne våre om denne situasjonen? Da vi spurte dem tidligere i år, var mange både åpenhjertige og oppgitte, men også offensive. «Vi skal klare oss, men veien fremover blir neppe behagelig», sier en av dem. «Vi forskere må gjøre det klart, vi må snakke med høye stemmer og enkle ord», sier en annen..

Besteforeldreaksjonen har spurt norske forskere om hva de føler når det gjelder den globale oppvarmingen, og hvordan de opplever det når de ser at klimakunnskapen gang på gang kommer til kort. Noen av dem vil ikke ha noen mening om saken, og overlater alt som smaker av «politikk» til politikerne. Men mange er også åpne på sin frustrasjon over at dokumenterbare fakta ikke har fått den plass i beslutningene som er nødvendig hvis vi skal takle utfordringene. Det er blitt et kappløp med tiden. «Vi forskere må gjøre det klart, vi må snakke med høye stemmer og enkle ord», sier en av dem. (Fotomontasjer ved Ola Dimmen)