Politiske partier konkurrerer nå om satsing på biodrivstoff. I budsjettforliket fikk Venstre inn et krav om 20 prosent innblanding i bensin og diesel innen 2020. Arbeiderpartiet vil øke dette ytterligere til 40 prosent innen 2030. Samtidig er usikkerheten stor og meningene delte om dette vil gi den ønskede effekt. Det er bakgrunnen for at Besteforeldreaksjonen nå utfordrer Cicero og andre forskningsinstitusjoner om å komme på banen. – Mange av dem som uttaler seg om disse tingene, har for sterke bindinger til næringsinteresser. Vi trenger å høre hva uavhengige forskere mener, sier tidligere BKA-leder Halfdan Wiik.

Flytende biodrivstoff til erstatning for vanlig bensin og diesel er i vinden som aldri før. De politiske partiene kappes om å demonstrere iver etter å hogge mer skog for å forsyne markedet med store mengder fornybar energi. Men som klimaløsning er dette for lettkjøpt, mener agronom og journalist Øystein Heggdal. At en energikilde er fornybar er ikke ensbetydende med at storskala beskatning av energikilden er fornuftig. Utregningene hans viser at de mest vidtgående planene vil kreve mer tømmer per år enn det som i dag er den totale tilvekst i skogene våre. Han håper at tallenes harde fakta vi sive inn etter hvert, sier han.

Arbeiderpartiet har lagt fram en plan med nye forslag til klimatiltak. Det er særlig i transportsektoren det skal skje mye, og hovedvirkemidlet er en kraftig økning i bruken av biodrivstoff. Men klimagevinsten er overdrevet, mener en gruppe besteforeldre som har skrevet brev til partiet om saken. Biodrivstoff fra saktevoksende norsk skog er klimanøytralt bare på svært lang sikt. «Å fylle skogen på tanken» kan i flere tiår framover komme til å øke mengden av klimagasser i atmosfæren, advarer brevskriverne. Hovedfokuset må derfor være å redusere energibruken og påskynde overgangen til elektriske transportløsninger.

Vi lurer oss selv hvis vi tror at bioenergi kan erstatte dagens enorme forbruk av fossil energi, sier Trude Myhre som er skogsbiolog og arbeider for WWF Norge. Hun har sett på de nye forslagene fra partiet Venstre om å trappe opp innblandingen av biodrivstoff i veitrafikken til 20 prosent innen 2030. – Dette kan bety en dramatisk vekst i uttaket av skog som vil ha en rekke negative konsekvenser, også for klima og CO₂-utslippene faktisk. Det er fint å se at Venstre er så ambisiøse og kommer med en rekke konkrete forslag der klimaeffekten er beregnet. Vi trenger mer slikt. Men akkurat dette er nok ikke veien å gå.

Vi treng nokre gode nyhende av og til, seier Astrid Brekken, styremedlem i Besteforeldreaksjonen. Ho finn gledelege fakta i den nye rapporten «15 signal som vitnar om at energiskiftet er i gang» frå WWF. Tal tyder på at global nyinvestering i fornybar energi var på 90 prosent i 2015, mot 50 prosent året før. Kolindustrien er i tilbakegang, også i Kina, som står for nesten halvparten av verdas kolforbruk.  Og i 2015 flata CO₂-utslepp ut for andre år på rad. – Vi er inne i ein langvarig trend, og ser ein auke i bruken av fornybare varer. 8. mars i år leverte fornybare kjelder 87,6 prosent av Tysklands energibehov!

Det ble en lærerik kveld forleden da et tjuetalls kunnskapshungrige besteforeldre fra Oslo og omegn var samlet for å høre om og diskutere fornybar energi i Norge og Europa. Møtet fant sted i trivelige lokaler i det nye Miljøhuset i Mariboesgate 8, der Naturvernforbundet og flere andre organisasjoner nå holder til. Foredragsholder var Hugo Parr, medlem av Besteforeldreaksjonen og dr. philos i fysikk. De som var til stede, bidro med interessante spørsmål, kommentarer og motforestillinger etter foredraget. Alt i alt en hyggelig måte å bli litt klokere på, som en av de frammøtte sa. Vi må av og til løfte blikket fra kampanjene vi engasjerer oss i.

Den gongen dei første bilane rulla rundt i London, jubla folk og sa: Endeleg er vi kvitt all hestemøkka! Bilen blei sett på som ei løysing på eit prekært miljøproblem. Men jammen fekk vi ikkje eit nytt eit! – Menneska vil helst tru på at det finst ei energikjelde der ute som kan løyse alle problem. «Alkymitankegangen» kallar han det, Erling Holden, professor i fornybar energi ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. No har vi levd med fossile energiformer i hundre år, og kjenner godt til dei negative konsekvensane av dette. Dei fornybare energiformene verkar framleis så friske og uskuldsreine. Men kor lenge kan vi halde på den kjensla?