Voksende motstand mot landbasert vindkraft og utbygging i urørt norsk natur har aktualisert havvind som alternativ. – Det er ingenting som fremmer havvind mer enn diskusjonen om landvind, sier Finn Gunnar Nielsen, leder av Bergen Offshore Wind Centre. Dessuten er potensialet mye større. Et område på 5000 kvadratkilometer er det som trengs for at havvind skal matche vannkraft her til lands.
Mens konfliktene står i kø ved mange planlagte vindkraftverk rundt om i landet, forsømmes et mer nærliggende og mer miljøvennlig alternativ for mer fornybar energi, som er å ruste opp og modernisere eksisterende vannkraftverk, skriver sivilingeniør Even Bakke. Han peker særlig på mulighetene som ligger i pumpekraftverk, som også kan effektivisere utvekslingen av elkraft med naboland.
Kan norsk vannkraft bidra mer til fossilfri energiforsyning innenfor et større samarbeidsområde? Det mener Svein Brenne og Even Bakke, som er opptatt av mulighetene for en større satsing på pumpekraftverk. Begge har lang fartstid fra kraftbransjen, og nestleder Gro Nylander i Besteforeldreaksjonen er glad for at medlemmer bruker sin ekspertise på denne konstruktive måten, sier hun.
For meg som forsker er det litt merkelig å være vitne til politikernes veldige tro på biodrivstoff som en god klimaløsning, sa professor i geofysikk, Peter M. Haugan ved Bjerknessenteret for klimaforskning, i et intervju vi hadde med ham i februar. Ingen enkeltartikkel på nettsida har vakt større interesse hos leserne. Budskapet var klart: – Det finnes langt mer effektive og mindre skadelige måter å utnytte energien vi får fra sola, til glede for klima, miljø og mennesker.
Verdens byer står for 70 prosent av klimagassutslippene. Derfor har byene også en avgjørende rolle i løsningen på klimaproblemene. I Bergen dreier det seg dessuten om å løse de store lokale luftforurensingsproblemene og bli kvitt det helsefarlige «giftlokket» som plager byens innbyggere hver eneste vinter. I det første av en serie programmer om klima og miljø ser TV Vest på hva det vil måtte innebære for Vestlandets hovedstad å nå målet om å bli fossilfri.
For meg som forsker er det litt merkelig å være vitne til politikeres veldige tro på biodrivstoff som klimaløsning, sier Peter M. Haugan, professor i geofysikk ved Bjerknessenteret i Bergen. – Det er jo godt dokumentert at mye av det biodrivstoffet vi bruker, bidrar til å ødelegge regnskog, konkurrerer med matproduksjon og faktisk øker utslippene. Det finnes langt mer effektive måter å utnytte energien vi får fra sola, til glede for klima, miljø og mennesker.
Nylig kom Regnskogsfondet med en rapport som advarer mot utviklingen i markedet for biodrivstoff, der klima- og miljøskadelig palmeolje tar en stadig større andel. I et innlegg i Dagsavisen spør Halfdan Wiik og Gunnar Kvåle fra Besteforeldreaksjonen om regjeringens ambisiøse biodrivstoffsatsing kan gjennomføres uten at det øker globale klimagassutslipp og uten at produksjonen vil konkurrere med matproduksjon og/eller gi ytterligere press på tropiske skoger?
I regjeringsplattformen som Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har lagt fram, heter det at de vil «følge opptrappingsplanen for biodrivstoff for å nå målene for utslippskutt i transportsektoren». Målet skal være 40 prosent innblanding innen 2030. Men satsingen på biodrivstoff har møtt sterk kritikk de siste årene, både i Norge og internasjonalt. Mange mener det vil øke snarere enn redusere utslippene. I tillegg kommer arealkonflikter som kan bli store.
Den nylig framlagte klimameldinga varsler økt bruk av biodrivstoff for å få ned utslippene fra transportsektoren. Men dette er et tvilsomt virkemiddel, sier professor emeritus i miljøkjemi, Hans Martin Seip. Isolert sett kan det slå positivt ut for de norske klimatallene, fordi SSB regner alt biodrivstoff som klimanøytralt – i tråd med internasjonale regler for slik statistikk. Men ser vi på det reelle klimaregnskapet, får vi et bilde som ikke er like hyggelig.
Det finnes naturlover som ingen politisk grønnvasking kan oppheve, skriver Hans Ebbing, magister i filosofi og debattant på norsk venstreside gjennom mange år. Han tar et oppgjør med det han mener er overforenkla forestillinger om foredling av skog til drivstoff. Han er også kritisk til at Norge skal eksportere mer av vår elektriske kraft og bli Europas «grønne batteri». Det kan bety at vi gir fra oss kontrollen over den evigvarende vannkrafta vår, frykter han.
