En hel lørdag med over 100 deltakere forteller om stort engasjement da Besteforeldrene og Naturvernforbundet inviterte til konferanse i Bergen om «Energi for framtida». Hva kan erstatte vår avhengighet av fossil energi? spurte vi. Hva er de realistiske alternativer? Sol, vind, bioenergi, vannkraft eller kjernekraft? Hva er miljøkonsekvensene? Og ikke minst: Trenger vi egentlig all denne energien?
Norge kan bli fossilfritt i 2040 uten storstilt utbygging av fornybar energi. For å få til det, trengs et taktskifte i klimapolitikken, viser en rapport fra Naturvernforbundet. Men Kristoffer Rypdal er kritisk til vurderingene. «Vi mangler grunnlag for å vurdere om rapportens miljøscenario er politisk og økonomisk realiserbart, og en beskrivelse av hvilke virkemidler som skal til for å realisere det.»
Bergens Tidende valgte å kvele debatten etter en kronikk som forsvarte norsk oljeutvinning i et klimaperspektiv. I en kommentar karakteriserte energiforsker Peter Haugan det som faglig misvisende og en form for norsk klimafornekting. Men da han ville ta debatten videre, ble det avslag. «Kompleksiteten» ble for stor, mente avisen. De svikter som kunnskapsformidlere, mener Haugan
«Vi er alle klar over at kloden er syk, og at mennesket både er den sykdomsfremkallende organismen og legen som kan gjøre den frisk.» Kristoffer Rypdal, professor i klimadynamikk, er klar i sin diagnose – og i medisinen han forskriver, som bl.a. er utbygging av vindkraft. Det betyr omstridte naturinngrep, men det finnes ingen kur uten bivirkninger, sier han. Enten vi liker det eller ikke.
Peter Haugan er klima- og energiforsker på Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen, der han var med å etablere Bjerknessenteret for klimaforskning. Han har lenge sett seg lei på det han betegner som den spesielle norske formen for klimafornekting – som går ut på å være klimabevisst uten å å ville endre på noe vesentlig, og i hvert fall ikke noe som kan skade oljeinteressene.
Med støtte fra alle politiske partier planlegger skogsindustrien i Norden for store investeringer i produksjon av biodrivstoff. Men som klimakur er dette feil medisin, hevder sivilingeniør Erik Fleischer. Det store boreale skogbeltet rundt planeten inneholder 30 % mer karbon enn all regnskog i verden. Det grønne skiftet er å utnytte tømmeret til mest mulig varige produkter, ikke til brenning i motorer.
I Bergen inviterer Besteforeldrene og Naturvernforbundet til konferanse om energi for framtida. Miljøkonsekvensene av fossil energi kjenner vi altfor godt. Men hvilke konsekvenser har produksjon av energi fra kilder som vann-, sol-, vind-, bio-, geotermisk og kjernekraft? Vi vil også stille spørsmål om vi egentlig trenger all denne energien, og om hva vi kan gjøre for å få redusert behovet for den.
Er vindkraftutbygging nødvendig pga klimakrisa? Eller en forverring av naturkrisa og naturtapet? Som organisasjon har Besteforeldreaksjonen valgt å ikke mene noe om saken, men leve med ulike syn. Det forhindrer ikke at mange medlemmer har et sterkt engasjement – som Aase Årvik i Drammen, som mener vind-industrien bidrar til å ødelegge muligheten for opplevelse av intakte og uberørte landskaper.
Voksende motstand mot landbasert vindkraft og utbygging i urørt norsk natur har aktualisert havvind som alternativ. – Det er ingenting som fremmer havvind mer enn diskusjonen om landvind, sier Finn Gunnar Nielsen, leder av Bergen Offshore Wind Centre. Dessuten er potensialet mye større. Et område på 5000 kvadratkilometer er det som trengs for at havvind skal matche vannkraft her til lands.
Mens konfliktene står i kø ved mange planlagte vindkraftverk rundt om i landet, forsømmes et mer nærliggende og mer miljøvennlig alternativ for mer fornybar energi, som er å ruste opp og modernisere eksisterende vannkraftverk, skriver sivilingeniør Even Bakke. Han peker særlig på mulighetene som ligger i pumpekraftverk, som også kan effektivisere utvekslingen av elkraft med naboland.
