– Jeg vil ikke konkludere bastant at kjernekraft ikke kan spille en rolle i kampen for å redusere klimaendringene. Men vi må ikke se bort fra problemene. Det beste er om vi kan klare oss med fornybar energi og energisparing, sier Hans Martin Seip. Her kan du lese hans artikkel om en «ren energikilde» der mange har motforestillinger.
Sol er en gratis, miljø- og klimavennlig energikilde som kan høstes og benyttes lokalt. Selv i Norge gir sola 1500 ganger mer energi enn det vi bruker. Det har noen gjort noe med – som ekteparet Ragnhild og Finn Bjørnar Lund på Kjelsås i Oslo. De sparer flere tusen kroner i året, etter at de i fjor installerte solcellepaneler på taket, forteller de til Nordre Aker Budstikke i dag.
«Klimakur 2030» vil ha mer avansert biodrivstoff fra tømmerskogen, som et tiltak for å få ned utslippene fra veitrafikken. Men dette bygger på feil og mangelfull forståelse av karbonkretsløpet, hevder Erik Fleischer, som har sendt inn en høringsuttalelse om saken. Han mener Miljødirektoratet velger å overse faglige livsløpsanalyser som viser at utslippene faktisk vil øke snarere enn minke ved slike tiltak.
En hel lørdag med over 100 deltakere forteller om stort engasjement da Besteforeldrene og Naturvernforbundet inviterte til konferanse i Bergen om «Energi for framtida». Hva kan erstatte vår avhengighet av fossil energi? spurte vi. Hva er de realistiske alternativer? Sol, vind, bioenergi, vannkraft eller kjernekraft? Hva er miljøkonsekvensene? Og ikke minst: Trenger vi egentlig all denne energien?
Norge kan bli fossilfritt i 2040 uten storstilt utbygging av fornybar energi. For å få til det, trengs et taktskifte i klimapolitikken, viser en rapport fra Naturvernforbundet. Men Kristoffer Rypdal er kritisk til vurderingene. «Vi mangler grunnlag for å vurdere om rapportens miljøscenario er politisk og økonomisk realiserbart, og en beskrivelse av hvilke virkemidler som skal til for å realisere det.»
Bergens Tidende valgte å kvele debatten etter en kronikk som forsvarte norsk oljeutvinning i et klimaperspektiv. I en kommentar karakteriserte energiforsker Peter Haugan det som faglig misvisende og en form for norsk klimafornekting. Men da han ville ta debatten videre, ble det avslag. «Kompleksiteten» ble for stor, mente avisen. De svikter som kunnskapsformidlere, mener Haugan
«Vi er alle klar over at kloden er syk, og at mennesket både er den sykdomsfremkallende organismen og legen som kan gjøre den frisk.» Kristoffer Rypdal, professor i klimadynamikk, er klar i sin diagnose – og i medisinen han forskriver, som bl.a. er utbygging av vindkraft. Det betyr omstridte naturinngrep, men det finnes ingen kur uten bivirkninger, sier han. Enten vi liker det eller ikke.
Peter Haugan er klima- og energiforsker på Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen, der han var med å etablere Bjerknessenteret for klimaforskning. Han har lenge sett seg lei på det han betegner som den spesielle norske formen for klimafornekting – som går ut på å være klimabevisst uten å å ville endre på noe vesentlig, og i hvert fall ikke noe som kan skade oljeinteressene.
Med støtte fra alle politiske partier planlegger skogsindustrien i Norden for store investeringer i produksjon av biodrivstoff. Men som klimakur er dette feil medisin, hevder sivilingeniør Erik Fleischer. Det store boreale skogbeltet rundt planeten inneholder 30 % mer karbon enn all regnskog i verden. Det grønne skiftet er å utnytte tømmeret til mest mulig varige produkter, ikke til brenning i motorer.
I Bergen inviterer Besteforeldrene og Naturvernforbundet til konferanse om energi for framtida. Miljøkonsekvensene av fossil energi kjenner vi altfor godt. Men hvilke konsekvenser har produksjon av energi fra kilder som vann-, sol-, vind-, bio-, geotermisk og kjernekraft? Vi vil også stille spørsmål om vi egentlig trenger all denne energien, og om hva vi kan gjøre for å få redusert behovet for den.
