I samarbeid med flere miljøorganisasjoner arrangerer BKA i Agder en konferanse om kjernekraft. Leder i lokallaget Yngvar Olsen understreker at det dreier seg om en allsidig kunnskapsinnhenting der fagfolk som er både for og imot får komme til orde. – Selv er han som gammel miljøaktivist skeptisk, men samtidig åpen for ny kunnskap.
Kvifor ikkje ein rask gatequiz til opplysning? Laurdag var BKA i Trondheim på Nordre gate og utfordra folk til å teste kunnskapen om fornybar energi. Mange let seg overraske av at fornybare investeringar har gått ned med 40 % sidan 2018, og at Equinor berre er 0,15 % fornybar. Noreg satsar på olje og lite anna, slik er det dessverre.
På fem år har investeringane i fornybar energi gått ned med 40 %, medan dei i olja har auka med 16 %, viser ein rapport som BKA legg fram i dag. – Det skulle sjølvsagt vore omvendt, seier Ola Dimmen, som har leia arbeidet. Men like viktig som tempo, er at omstillinga er heilheitleg, dvs. vi må løyse klimakrisa utan å forverre naturkrisa.
Det meste av vassdragsnaturen er allereie utbygd. Kvart einaste nye vindkraftanlegg vert det bråk av. Havvind må vi òg vere forsiktig med. Så kva gjer vi då? I eit innlegg i Adresseavisen har Ola Dimmen frå BKA trekt fram jordvarme som ein positiv moglegheit. «Meir vindkraft er unødvendig. Svaret ligg rett under beina våre.»
Aksjonene mot politisk sommel i oppfølging av dommen om Fosen-vindturbinene gjelder urfolks- og menneskeretter. Men de aktualiserer også en problemstilling som surrer i bakgrunnen og er lite avklart: at presset for økt satsing på fornybar energi lett kommer i konflikt med naturverdier og naturbaserte næringer. Og hva gjør vi da?
Energikommisjonen peker på energisparing som vår største energikilde. Det støtter vi helt og fullt, skriver BKAs styreleder og generalsekretær, i Transit magasin. Det passer sammen med kravene i den nye naturavtalen. Når kommisjonen samtidig holder fast ved at sokkelen skal elektrifiseres, er det likevel noe som skurrer – og er lite framtidsretta.
Mens mange i miljøbevegelsen snuser på kjernekraft – som en mulig løsning på dilemmaer knytt til økende elkraftbehov, er Hans Martin Seip, professor i miljøkjemi, fortsatt skeptisk. I en artikkel viser han at gamle problemer med bl.a. avfallet, ikke er løst. Faren for katastrofer i krigs- og konfliktsoner er dessuten blitt mer påtrengende.
Europas energisystem er i krise, og jakten på nye og gamle løsninger er i gang: skifergass, blå hydrogen, mer vindkraft, kullkraftverk som gjenåpnes. Dette kan forverre klima- og naturproblemene, frykter Håkon Kryvi. Han er landsstyremedlem i BKA og mener kjernekraft bør få mer oppmerksomhet som en fremtidsrettet elkraft-leverandør.
«Vil SV at mer regnskog skal forsvinne?» – spør miljøøkonom Bjart Holtsmark i et innlegg i Dagens Næringsliv i romjula. Bakgrunn er at SV har fått regjeringa med på å øke bruken av såkalt avansert biodrivstoff. Dette høres fint og tilforlaterlig ut, men er en type klimatiltak som i virkeligheten gjør mer skade enn gagn, mener Holtsmark.
Etter alle konfliktene som har vært om landbasert vindkraft, er det mange som håper havvind vil være et mer ukontroversielt alternativ, uten store naturinngrep. Men her må vi være forsiktige og gå sakte fram, mener to forskere i Bergen. Vi har begrenset kunnskap om konsekvensene, og kan få flere ubehagelige overraskelser.
