Mens temperaturen på kloden går til værs, trikser den norske regjeringa med klimaregnskapet for å unngå vanskelige valg. Det mener klimaforsker Frans-Jan Parmentier, som er særlig kritisk til planen for en enorm økning i bruken av biodrivstoff i transportsektoren. Dette er klimatiltak på papiret og ikke i virkelighetens verden.
I samarbeid med flere miljøorganisasjoner arrangerer BKA i Agder en konferanse om kjernekraft. Leder i lokallaget Yngvar Olsen understreker at det dreier seg om en allsidig kunnskapsinnhenting der fagfolk som er både for og imot får komme til orde. – Selv er han som gammel miljøaktivist skeptisk, men samtidig åpen for ny kunnskap.
Kvifor ikkje ein rask gatequiz til opplysning? Laurdag var BKA i Trondheim på Nordre gate og utfordra folk til å teste kunnskapen om fornybar energi. Mange let seg overraske av at fornybare investeringar har gått ned med 40 % sidan 2018, og at Equinor berre er 0,15 % fornybar. Noreg satsar på olje og lite anna, slik er det dessverre.
På fem år har investeringane i fornybar energi gått ned med 40 %, medan dei i olja har auka med 16 %, viser ein rapport som BKA legg fram i dag. – Det skulle sjølvsagt vore omvendt, seier Ola Dimmen, som har leia arbeidet. Men like viktig som tempo, er at omstillinga er heilheitleg, dvs. vi må løyse klimakrisa utan å forverre naturkrisa.
Det meste av vassdragsnaturen er allereie utbygd. Kvart einaste nye vindkraftanlegg vert det bråk av. Havvind må vi òg vere forsiktig med. Så kva gjer vi då? I eit innlegg i Adresseavisen har Ola Dimmen frå BKA trekt fram jordvarme som ein positiv moglegheit. «Meir vindkraft er unødvendig. Svaret ligg rett under beina våre.»
Aksjonene mot politisk sommel i oppfølging av dommen om Fosen-vindturbinene gjelder urfolks- og menneskeretter. Men de aktualiserer også en problemstilling som surrer i bakgrunnen og er lite avklart: at presset for økt satsing på fornybar energi lett kommer i konflikt med naturverdier og naturbaserte næringer. Og hva gjør vi da?
Energikommisjonen peker på energisparing som vår største energikilde. Det støtter vi helt og fullt, skriver BKAs styreleder og generalsekretær, i Transit magasin. Det passer sammen med kravene i den nye naturavtalen. Når kommisjonen samtidig holder fast ved at sokkelen skal elektrifiseres, er det likevel noe som skurrer – og er lite framtidsretta.
Mens mange i miljøbevegelsen snuser på kjernekraft – som en mulig løsning på dilemmaer knytt til økende elkraftbehov, er Hans Martin Seip, professor i miljøkjemi, fortsatt skeptisk. I en artikkel viser han at gamle problemer med bl.a. avfallet, ikke er løst. Faren for katastrofer i krigs- og konfliktsoner er dessuten blitt mer påtrengende.
Europas energisystem er i krise, og jakten på nye og gamle løsninger er i gang: skifergass, blå hydrogen, mer vindkraft, kullkraftverk som gjenåpnes. Dette kan forverre klima- og naturproblemene, frykter Håkon Kryvi. Han er landsstyremedlem i BKA og mener kjernekraft bør få mer oppmerksomhet som en fremtidsrettet elkraft-leverandør.
«Vil SV at mer regnskog skal forsvinne?» – spør miljøøkonom Bjart Holtsmark i et innlegg i Dagens Næringsliv i romjula. Bakgrunn er at SV har fått regjeringa med på å øke bruken av såkalt avansert biodrivstoff. Dette høres fint og tilforlaterlig ut, men er en type klimatiltak som i virkeligheten gjør mer skade enn gagn, mener Holtsmark.
