Siden oppstarten av Besteforeldreaksjonen har Otto M. Martens vært en sentral mann. Han var i mange år leder av Trondheimsgruppa. Han har skrevet i avisene, holdt appeller, arrangert seminar og gått i demonstrasjoner. I det siste har han engasjert seg særlig sterkt mot forslaget til Nasjonal Transportplan, der mål og midler ikke henger i hop. – Det er egentlig ganske typisk for hele klimapolitikken: Store mål og fagre talemåter, men når det kommer til stykket fortsetter det meste som før. Det skal vi ikke lenger finne oss i. På vegne av våre barnebarn må vi ha lov til å kreve mye mer av dem vi har gitt makt og ansvar.
Arkiv for kategorien: "Foran landsmøtet 2016"
Politisk aktivisme på faglig grunn
Professor emeritus Hans Martin Seip har arbeidet med miljøproblemer i mesteparten av sin karriere som kjemiker, og var bl.a. sentral i sur nedbør-debatten på 1970- og 80-tallet. Han har i mange år vært knyttet til for Cicero Senter for klimaforskning. På nettsidene til Besteforeldreaksjonen har han satt dype spor, med faglige innspill og kommentarer, analyser av klimameldinger og klimaforlik og ikke minst med mye leste artikler som «Grunnkurs i global oppvarming» og «Spørsmål og svar om drivhuseffekten». Han satt i styret fra 2006-2015, og er opptatt av å styrke BKA og øke medlemstallet. Det er dessverre mye igjen å utrette!
Rettssak ingen god sak for BKA
Wenche Frogn Sellæg har vært stortingsrepresentant for Høyre i Nord-Trøndelag og miljøvernminister 1981-83. I fjor holdt hun hovedtalen og en sterk appell til landsmøtet i Besteforeldreaksjonen. I år har hun ikke anledning til å delta, men har klare synspunkter i noen av sakene som skal opp, og behov for å si fra hvor hun står. Særlig gjelder det spørsmålet om et norsk klimasøksmål, der hun ikke er glad for den vending denne saken ser ut til å ta. Det kan bli tungt å mobilisere opinionen, tror hun. Besteforeldrene bør gjøre som Naturvernforbundet – gi politisk støtte til Greenpeace, men selv holde seg unna rettssalen i denne omgang.
Trenger å mobilisere mot 2017-valget
Bjørghild des Bouvrie ble født i Nederland, i det som blir kalt hungersvinteren 1944-1945, med nederlandsk far og norsk mor. For snart ti år siden bosatte hun seg i Strandvik sør for Bergen sammen med mannen André. Men landliv og vakker utsikt er ikke nok for Bjørghild, som alltid har hatt et sterkt samfunnsengasjement. I hjemlandet jobbet hun med kvinnesaksspørsmål, og vet at det nytter å mobilisere grasrota. Nå er hun organisasjonssekretær for Besteforeldreaksjonen. – Vi må fortsette å minne dem som har politisk og økonomisk makt på deres ansvar overfor etterslekten, og prøve å inspirere dem til den nødvendige kreativitet.
Sammen for klimarettferdighet
Gunnar Kvåle, professor i internasjonal helse ved UiB, var blant de første til å stille opp for Besteforeldrenes klimaaksjon – fordi det var behov for noen som løfter fram denne ene saken, sier han, og det som kan bli katastrofale følger hvis ikke noe effektivt blir gjort for å stoppe utslippene. Det er dagens generasjon av voksne i den rike del av verden som har skapt problemet, og vi har et særlig ansvar for å gå i front i denne saken. Det er snakk om et moralsk ansvar for rettferdighet i forhold vi dem som ikke har skyld i problemet, men som blir hardest rammet; fattige i andre land, våre egne barn og barnebarn og senere generasjoner.
En investering i framtida
Kirsten Limstrand fra Bodø er en av dem som lenge har vært ivrig engasjert i Besteforeldrenes klimaaksjon. – At vi eldre og besteforeldre har et særlig ansvar, og en særlig oppgave, har ligget meg på hjertet siden 2009, da jeg var med på klimaseilasen til København, som medlem av Framtiden i Våre Hender. Der havnet jeg på seminar med denne entusiastiske besteforeldregjengen, og dermed var det gjort! Hun er dosent i pedagogikk ved Universitetet i Nordland og forfatter av flere fagbøker, og mener at det viktigste er å gi de unge håp. Besteforeldreaksjonen er for meg en investering i mine barnebarns framtid.
Vi trenger en grunnlagsdebatt
Per Bjørn Foros bor i Trondheim, der Besteforeldreaksjonen skal ha sitt landsmøte i slutten av måneden. Her skal han være med og diskutere erfaringene etter 10 år – hva som har vært viktig, og hva han tror vil bli viktigere i åra som kommer. Han er tidligere ansatt ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, der han har undervist vordende lærere i pedagogikk og miljøfag. Han har skrevet en rekke bøker og deltar i den offentlige debatten om utdanning, miljøspørsmål og politiske temaer, gjerne ispedd kulturkritikk og tanker om menneskets mål og mening. Besteforeldreaksjonen må våge å bli mer systemkritisk, mener han.
Store oppgaver foran oss
Det nærmer seg nytt landsmøte i Besteforeldrenes klimaaksjon. Der skal det markeres at det er 10 år siden foreninga så dagens lys, og vi skal diskutere vår rolle i klimakampen. Det har forfatter Mette Newth meninger om. Hun satt i mange år i styret, der hun markerte seg med stor energi og mange initiativer, blant annet som pådriver i kampanjen mot tjæresand, og som prosjektleder for brosjyren om Grunnlovens miljøparagraf som ble laget i samarbeid med Miljøagentene i 2014, med barn og unge som målgruppe. Nå er hun styremedlem i Foreningen Grunnloven § 112 og med i arbeidsgruppa for Klimasøksmål Arktis.