Om to uker reiser en gruppe norske besteforeldre til Glasgow og FNs klimatoppmøte. Med seg har de en løpeseddel som utfordrer de norske posisjonene. Vår nye statsminister ‘har sett sine barnebarn i øynene og lovet å gjøre alt han kan på klima’, forteller han. Godt! Men da trengs sterk vilje til nytenking og alternativer til business-as-usual.
Vår nye regjering sier at klimapolitikken ikke skal moralisere over folks valg. Det er vi enige i, skriver styreleder og generalsekretær i BKA, i et debattinnlegg i Klassekampen i dag. Noe annet er det å kreve moralsk lederskap av våre politikere, når vi nå nærmer oss FNs 26. klimatoppmøte. Eller skal Norge fortsette å snakke med to tunger?
Norge liker å være best i klassen når det gjelder å støtte FNs anbefalinger. Men nå reiser Norge til Glasgow med en stor elefant i rommet, sier Svein Tveitdal. Kortsiktige økonomiske interesser i olje- og gassvirksomheten trumfer klare anbefalinger fra FN og viktige internasjonale organisasjoner som har endret posisjon etter advarsler fra forskerne.
ForUM for Utvikling og Miljø er en paraplyorganisasjon med over 50 medlemsorganisasjoner. Besteforeldrenes klimaaksjon er et aktivt medlem i flere arbeidsgrupper der, og først og fremst i klimagruppa. ForUM-fellesskapet utarbeider fellesposisjoner på utvalgte politikkområder, og på den måten får sivilsamfunns-Norge en sterkere stemme.
Faren er overhengende for at verden fortsetter på «kode rød» etter klimatoppmøtet i Glasgow i november. Derfor er det én ting som nå teller – realistiske planer for kortsiktige utslippskutt som er til å stole på. Skal vi stoppe global oppvarming på 1,5 grader og sikre en bærekraftig framtid – må utslippene halveres på 8 år, sier Svein Tveitdal.
De alvorligste advarsler om klimautviklingen til tross – de store norske partiene har ikke til hensikt å følge oppfordringen fra FNs generalsekretær om å slutte å lete etter olje og gass. Svein Tveitdal tror dommen over dagens politikere kan bli streng. Han tror også Norge får en vanskelig standing under klimatoppmøtet i Glasgow.
Svein Tveitdal er ikke i tvil: Rapporten fra Det internasjonale energibyrået (IEA) om hvordan verden skal nå Paris-målene kommer til å endre norsk politikk. Fortsatt subsidiering av oljeindustrien er nå meningsløst. Når Høyre eller Arbeiderpartiet snur – og det kommer de forhåpentligvis til å gjøre snart – kommer det grønne skiftet til å skyte fart.
For å øke tempoet i klimainnsatsen, inviterte president Biden statsledere fra hele verden til toppmøte. USA har sammen med bl.a. EU lansert nye og mer ambisiøse utslippsmål. Det er et viktig signal, sier Svein Tveitdal, selv om det fortsatt er utilstrekkelig opp mot Paris-avtalen. For Norge vil Bidens ønske om et olje-moratorium i Arktis få betydning.
Hvor står vi foran COP26, FNs klimatoppmøte i Glasgow i november, som mange har store forventninger til? Kommer vi ut av pandemikrisa bedre rusta til å handtere den langt alvorligere klimakrisa? Det er spørsmål Svein Tveitdal tar opp i den første av en serie artikler han vil skrive for oss, med informasjon og utfordringer til alle, og til politikere spesielt.
I 2006 var Sigbjørn Grønås med på oppropet fra «Besteforeldre for en ansvarlig klimapolitikk» – forløperen for Besteforeldrenes klimaaksjon. Da var det allerede klart at kunnskap ikke er nok til å få beslutningstakerne til å beslutte det som må til. – Sånn er det fortsatt, sier han. – Ingen venter at FNs klimatoppmøter skal løse alle problemer. Men etter tretti år med gode intensjoner fortsetter klimautslippene å øke. Det gir ingen mening. Optimistiske utregninger av hvor mye global temperatur vil øke om alle land innfrir sine intensjoner, er uten verdi. Historien viser at det gjør de fleste ikke. En økning på 1,5 grader skjer trolig før 2030 og en økning på 2,0 grader før 2050.
– Noen mindre skritt i riktig retning ble tatt i Glasgow, så noe reduksjon i utslippene vil vel verden oppnå i de neste tiårene. Men oppvarmingen blir etter alt å dømme katastrofal fram til år 2100.
Sigbjørn Grønås forklarer at klimaforhandlingene har vært ført under en forutsetning av at overgangen vekk fra fossilt drivstoff skal være drevet av mindre etterspørsel, etter hvert som fornybar energi vinner fram og klimautslipp skattlegges. Markedet og kapitalismen skal gjøre jobben. Ingen skal klandres. – Det er bare å høre på hvordan Barth Eide argumenterer, det er dobbeltkommunikasjon hele veien, uten troverdighet.
– På møtet i Glasgow prøvde Danmark og Costa Rica å få gehør for en annen fremgangsmåte, å fase ut produksjonen av fossilt drivstoff direkte. De vil at land skal slutte å lete etter nye kilder for fossilt drivstoff nå, og sette en dato for når produksjonen skal være over. Men de nådde ikke fram, ingen land med stor oljeproduksjon ble med. Norge var tydelig imot.
– Selv mener jeg at vi da, til tross for fine ord og mye arbeid, ganske enkelt sier nei til å løse klimakrisa. I Glasgow var vi hyklere for å sikre oss retten til å fortsette å fyre opp under krisa. For å bli rikere. Fordi pengestrømmene er viktigst for oss, når det kommer til stykket.
I 2014 ga Universitetet i Bergen ut en murstein på 500 sider, der Sigbjørn Grønås fikk øse av sine erfaringer som formidler av klimaforskningen.
