Det er mange måter å være aktiv. I Romsdals Budstikke sørger hageentusiasten Oddbjørg Langset for at det stadig drypper inn små kommentarer. Som denne for noen uker siden, til andre hagefolk i Molde: – Spennende å drive våronn i disse menneskeskapte oppvarmingstider, med større fare for at de spede spirer fryser. Men fristende når snøen er vekk, og nyttig trim lagt inn i globalt perspektiv som vår klode trenger, tenker ei mormor i Besteforeldrenes klimaaksjon.

Paris-avtalen ble bedre enn forventet, men det skal en stor innsats til for å leve opp til det nye målet om maksimum 1,5 grader global oppvarming. Ikke bare fra alle lands myndigheter, organisasjoner, næringsliv, osv. Hver og en av oss har mulighet til å bidra – og et ansvar, mener Bodvar Sonstad fra Beitostølen. Han var en av mange besteforeldre som var med Klimatoget til Paris, der han ble styrket i sin overbevisning om at økt grasrotinnsats må til for å redde verden. Nå er han i sving med å lage det han kaller et «skjema for selvregistrering av klimaadferd» som han håper skal være til hjelp for den som ønsker å redusere sitt økologiske fotavtrykk.

Global oppvarming er et problem knyttet til økende ressursforbruk, økonomisk vekst og mer og lengre forflytting av varer og folk. Men dette har også en personlig og etisk side, skriver Gunnar Kvåle. Ansvaret er spesielt stort for politikere og andre ledere som vet hvilke konsekvenser fortsatte høye utslipp har, og også vet eller burde vite, hvor skeivfordelt verdens materielle goder er – fra den ene prosenten på toppen som slipper ut over hundre ganger mer enn det biosfæren kan tåle, til millioner av fattige som selv ikke bidrar til å destabilisere klimaet, men som ofte er de første til å måtte betale prisen i form av flom og tørke.

Har vi for mange kyr og sauer her til lands, som slipper ut for mye drivhusgasser? Bør vi spise mindre «rødt» og mer «hvitt» kjøtt, for å bidra til reduserte utslipp fra drøvtyggermagene? Spørsmålene er vanskelige, og svarene spriker sterkt. – Først av alt har vi lyst til å understreke at debatten om drøvtyggernes rolle ikke bare kan dreie seg om klima. De står også svært sentralt i vår norske matproduksjon, sier forskerne Odd Magne Harstad fra NMBU (Universitetet for miljø- og biovitenskap)og Ola Flaten fra NIBIO (Institutt for bioøkonomi). Rundt regna halvparten av matproduksjonen i Norge er i form av mjølk og kjøtt fra småfe og storfe.

Det er gevinsten av alle de små hverdagsvalgene våre som i sum betyr noe, vi kan alle redde verden litt hver dag, sier Gro-Ellen Linnås i Stiftelsen Miljømerking i Norge til Aftenposten, som har forsøkt å finne ut hva vi kan gjøre i forbindelse med den store forbrukerfesten som kalles jul. Laila Riksaasen Dahl, tidligere biskop og nestleder i Besteforeldrenes klimaaksjon minner om at vi bare skal en generasjon tilbake, så satt foreldrene våre parat og tok vare på julegavepapiret. – Mor brettet det sirlig og strøk det slik at det kunne brukes neste jul. Sånt kunne vi også bli flinkere til. Men hun tror ikke på «nullkjøping», sier hun, det blir for negativt.