Fri-Februar-kampanjen med fokus på forbruk og frivillige klimatiltak vert helst velkomen av mange. Mellom dei er Gunnar Kartveit på Radøy i Nordhordland. Han jobbar i Kirkens Nødhjelp, der dei oppmodar folk til «grøn faste». – Det dreier seg om å sjå seg sjølv og eigne val i ein større samanheng, seier han. Vi treng gode sirklar der den einskilde betyr noko, så desse kampanjane går fint saman.
Hva kan hver og en av oss bidra med for å nå klimamålene? Svært lite, vil nok mange mene. Men det er feil, sier professor Carlo Aall. Sammen med forskere i flere andre europeiske land har han gått i dialog med vanlige husholdninger. Det viser seg at de fleste forholdsvis enkelt kan redusere sitt klimafotavtrykk med rundt 25 prosent. Med en dose «frivillig tvang» kan det bli 50 prosent.
Vil du være med Besteforeldrenes klimaaksjon å gi vår overbelastede klode en liten håndsrekning? Da kan du bli med på vår Fri-Februar-kampanje der vi deler gode forslag og tips om gjennomførbare seire for klima og miljø i hverdagen! Forbruksendringer har ikke bare en viktig symbolverdi, – forskning viser at det kan ha stor betydning for å få til de raske utslippskuttene vi trenger.
Besteforeldreaktivist Brita Helleborg har nylig vært på biltur fra hjembyen Porsgrunn til Barnens Ø nær Stockholm, tur og retur på en langhelg. Det er 650 km hver veg. Med 0,5 liter diesel per mil blir det 65 liter diesel på hele turen. Det slippes ut 2,66 kg CO2 per liter diesel. Det blir til sammen 172,9 kg CO2. Med 5 personer i bilen blir det 34,56 kg CO2 per person. – Bør jeg har dårlig samvittighet for det, og hva gjør jeg i så fall med det? lurer hun på.
Alt henger sammen med alt, og Kirsten Limstrand i Bodø – som i mange år har vært aktiv i Besteforeldreneaksjonen og Klimavalgalliansen – er også glødende opptatt av kortreist mat og mulighetene for folk i nord til å dyrke egne grønsaker, proppfulle av vitaminer og mineraler. Nå mener hun byen må gripe muligheten etter at 9000 speidere har vist hvor raskt og enkelt et stort område kan legges til rette for ny bruk. «Smart by» med kolonihager er framtida, mener hun.
Det er mange måter å være aktiv. I Romsdals Budstikke sørger hageentusiasten Oddbjørg Langset for at det stadig drypper inn små kommentarer. Som denne for noen uker siden, til andre hagefolk i Molde: – Spennende å drive våronn i disse menneskeskapte oppvarmingstider, med større fare for at de spede spirer fryser. Men fristende når snøen er vekk, og nyttig trim lagt inn i globalt perspektiv som vår klode trenger, tenker ei mormor i Besteforeldrenes klimaaksjon.
– Vi har ikkje tid til å vente på at elbilen blir perfekt. Kjøp elbil no, er oppfordringa til Bodvar Sonstad på Beitostølen. Den spreke, pensjonerte legen, som framleis jobbar eit par dagar i veka, er ekte elbilentusiast. Og ikkje nok med det. Han sver også til elsykkel. Men så er han då også leiar for klimagruppa på Beitostølen og med i Besteforeldrenes klimaaksjon, fortel Valdresmagasinet i ein flott reportasje frå den kjende vintersportbygda i Oppland.
Klimautfordringen er noe som engasjerer svært mange, og i vår bydel gjør alt fra tenåringer til besteforeldre en innsats for en mer bærekraftig utvikling, forteller Åsane Tidende i en reportasje fra U. Pihl skole i Bergen som er med i Erasmus-prosjektet «Bærekraftig utvikling – hvor går Europa mot 2020». Besteforeldrenes klimaaksjon får positiv oppmerksomhet etter at lokallagsleder Thelma Kraft var på besøk. Det er mye bra kunnskap i denne gjengen, sier hun til avisen, etter å blant annet ha vært med elevene på insekt-spising. – På et eller annet tidspunkt må vi jo begynne å bruke næringskjeden på en annen måte enn i dag, ikke sant?
Hvordan blir livet mitt om 30 år – i 2050? I en verden med ni milliarder mennesker, der det er 1 grad varmere enn i dag? Hvordan lever vi i Norge da? Noen glimt får du i filmen «Fuck Fossils», laget av Snøballfim i samarbeid med Thomas Cottis. I 2015 ga han ut rapporten «En framtid du ikke vil ha», – om følgene av to, tre og fire graders global oppvarming. Det kan være skremmende lesing. Men det viktige er å bruke kunnskapen til å rette søkelys på det vi må og kan gjøre for å unngå en slik utvikling, sier Cottis. – For meg er det å lage film en mulighet til å nå ut til mange flere enn de som setter seg ned og leser en tjukk trykksak!
Paris-avtalen ble bedre enn forventet, men det skal en stor innsats til for å leve opp til det nye målet om maksimum 1,5 grader global oppvarming. Ikke bare fra alle lands myndigheter, organisasjoner, næringsliv, osv. Hver og en av oss har mulighet til å bidra – og et ansvar, mener Bodvar Sonstad fra Beitostølen. Han var en av mange besteforeldre som var med Klimatoget til Paris, der han ble styrket i sin overbevisning om at økt grasrotinnsats må til for å redde verden. Nå er han i sving med å lage det han kaller et «skjema for selvregistrering av klimaadferd» som han håper skal være til hjelp for den som ønsker å redusere sitt økologiske fotavtrykk.