Havet tar nå opp omtrent 25 prosent av de menneskeskapte CO2-utslippene, noe som demper global oppvarming, men forårsaker et annet alvorlig miljøproblem: havforsurning. Selv om det er mye vi ikke vet om virkningene, vil det høyst sannsynlig medføre betydelige økologiske endringer. Organismer som danner skall eller skjelett av kalk, vil være spesielt utsatt, med konsekvenser høyere opp i næringskjedene. Havet som matfat kan i framtiden bli rammet.
I artikkelen «Havforsuring – det andre CO2-problemet» gir professor i miljøkjemi, Hans Martin Seip en innføring i forskningen omkring problemet – og følgene det kan få for oss.
«Det er betydelige regionale forskjeller, forsuringen er størst i Arktis. De beregnete endringene kan virke små, men siden skalaen er logaritmisk, svarer en pH endring på 0,3 enheter til en dobling av surheten (…) Siden det er store naturlige variasjoner over tid, er det vanskelig å bestemme hvor mye av en observert pH-endring som skyldes økt CO2-tilførsel. I senere tid er det imidlertid kommet publikasjoner der naturlige og menneskeskapte bidrag til observert forsurning er beregnet. De konkluderer med at den trenden i havforsurning som vi nå ser på grunn av menneskeskapte utslipp, er større enn naturlig variasjon, til dels mye større.»