Fløyelsrevolusjon?

Mye vil måtte endre seg. En revolusjon vil komme, sa den internasjonalt kjente klimaforskeren Kevin Andersen, i sitt foredrag på Universitetet i Bergen i dag. Men vi kan fortsatt velge mellom en styrt fløyelsrevolusjon – og den kaotiske og katastrofale situasjonen som vil oppstå hvis vi lar den globale oppvarming gå mot 2 grader og over.

Norge en sinke

Kevin Andersen er professor ved universitetet i Manchester, og er blitt omtalt som en av verdens mest innflytelsesrike – og frittalende – klimaforskere. I Bergen fikk Norge sitt pass påskrevet, som et av landa i Europa som skiller seg negativt ut ved å ha økt CO₂-utslippene siden 1990, mens våre naboland og andre har redusert dem. Men heller ikke disse andre landa er på rett kurs. Det går for sakte, alt for sakte, og det er åpenbart at mektige krefter innen politikk, næringsliv, akademia og media foretrekker sine klimapolitiske illusjoner, herunder en overdreven teknologioptimisme, framfor en realistisk, faktabasert tilnærming. De har for mye å tape på en omstilling som innebærer at de må gi fra seg mange av sine privilegier, mener Kevin Andersen.

Politisk styring

Under debatten etter foredraget ble Andersen spurt om hvordan han stiller seg til at de europeiske landene har innført omfattende støtteordninger for å holde prisene på gass og elektrisitet nede – i stedet for å bruke markedet til å tvinge fram redusert energibruk. I sitt svar gjorde han det klart at han er helt imot å la markedskreftene styre; det vil bare ramme fattigfolk og gjøre nøden større. Politisk styring og statlige reguleringer er det som trengs, for at de største utslippssynderne skal rammes først og hardest. Om sitt hjemland sa han at «UK har ikke en energikrise, men en ulikhets-krise».

Det er ikke hverdagskost at akademikere uttaler seg så fritt og rett fram som Kevin Andersen. Mange syntes det var befriende å høre på. Vi fikk også en liten prat med ham om bl.a. Besteforeldrenes klimaaksjon. Han kunne fortelle at det også i Storbritannia er mange eldre som er aktive i klimakampen. Vi ble fort enige om at en årsak kan være at vi har lagt bak oss strevet for karriere og posisjoner. Det er opplagt en av drivkreftene til at alt for mange tilpasser seg i stedet for å delta i det opprør som er nødvendig hvis vi skal ha mulighet for å lykkes med den fløyelsrevolusjonen Andersen fortsatt håper på, – og også tror på, hvis jeg forsto ham rett?

Se også intervju med Kevin Andersen i magasinet Energi og Klima: Ut av oljen innen 2034