Transportpolitikken må i en helt annen grad enn nå ta hensyn til natur, miljø og klima, – understreker BKA i et innspill til Samferdselsdepartementet i samband med arbeidet for ny Nasjonal Transportplan (2025–2036). Det betyr nedskalering av miljøfiendtlige motorveier og prioritering av midler til moderne jernbaner for høy hastighet.
Nasjonal Transportplan NTP 2025–2036
Innspill fra Besteforeldrenes klimaaksjon (BKA), samferdselsgruppa
Siden vi ikke hadde taletid på innspillsmøtet om NTP 13. februar, sender vi et skriftlig innspill som vi ber SD/ NTP-sekretariatet ta med i den videre behandlingen av NTP.
Norsk samferdselspolitikk må i langt større grad ta hensyn til framtidens krav til natur, miljø og klima. Vi må ha mindre bil- og flytrafikk og overføring av person- og godstrafikk til jernbane. Og Ikke bare rundt de større byene, men også på lang- og mellomdistansene. En slik overføring av trafikk krever bygging av nye baner for høy hastighet fra 2030 til 2050. Da må vi starte videre utredninger av dette nå! Framtiden for våre barn og barnebarn er grunnlaget for våre bekymringer.
Hva innebærer det egentlig for departementet når det sies at natur-, miljø- og klimakrisen er vår tids største utfordring? NTP følger jo ikke opp sine egne målsettinger og intensjoner om bærekraftig utvikling innenfor natur og arealbruk, miljø og klima i praktisk politikk – som definert av FN, viktige internasjonale organisasjoner, Parisavtalen av 2015 og naturavtalen fra Montreal av 2022.
Både klimautslipp, andre miljøskadelige effekter, energibruk og arealbruk fra samferdsel må reduseres kraftig. Kravene fra framtidssamfunnet betyr nedskalering av store areal- og ressurskrevende motorveier og oppskalering av midler til moderne jernbaner for høy hastighet. For veinettet bør opprusting av eksisterende veier og rassikring prioriteres.
Vi trenger en grundig omprioritering av samferdsels-investeringene! Det er ikke nok bare å satse kraftig på teknologi og alternative drivstoff (bioenergi, elektrisitet, hydrogen) og la trafikkveksten på fly og vei bare fortsette å øke. Kravene om nullvekst i byområdene og effektivisering/overføring av godstransport til sjø og bane overses. Med knapphet på elektrisk energi fremover, må energieffektivitet vektlegges sterkere også innen samferdsel. Jernbane er i særklasse det mest effektive transportmiddelet. Overføring av trafikk fra fly og vei til moderne jernbaner kan spare flere TWh årlig. Se faktaark om ulike transportmidlers energi bruk. Faktaark-samferdsel-.pdf (besteforeldreaksjonen.no)
NTP skal se ulike transportmidler i sammenheng; luft, sjø, vei og bane. Dette gjøres ikke. Satsing på motorveier er et klima-, miljø- og samfunnsmessig blindspor. Det vil også en tredje rullebane på Gardermoen være. Dagens og framtidens behov krever bygging av flerbruksbaner for høy hastighet for å binde byer og landsdeler sammen, i kombinasjon med opprusting og rassikring av et dårlig og nedslitt sekundærveinett.
Prispolitikken er også et godt virkemiddel til å vri transportpolitikken i en mer miljøvennlig retning. Likevel føres nå en politikk som gir lavere priser på miljøskadelige transportmidler som bil og fly, på bekostning av miljøvennlige transportmidler som buss og tog.
BKA krever at ny NTP legger til grunn en ny og mer miljøvennlig transportpolitikk. Dette betyr at store planlagte motorveiprosjekter blir frafalt eller utsatt, eventuelt nedjustert til 2/3-felt veier for 80-90 km/t, fortrinnsvis ved å utbedre dagens veier. Fergefri E39 med Hordfast og Møreaksen, E6 over Lågendeltaet m.fl. må avvises. Utredning av baner for høy hastighet må settes i gang straks, med tanke på utbygging i perioden 2030–2050, tilrettelagt for både person- og godstrafikk. Nord – Norge banen må planlegges for samme standard. Samtidig må eksisterende jernbaner vedlikeholdes og opprustes. Grenlandsbanen med godkjent KVU fra 2016, må tas inn igjen i ny NTP.
For BKA, samferdselsgruppa
Torstein Fjeld, leder
Viktige synspunkter vedr dagens transportpolitikk! 💚 Ellers bør jo hver enkelt av oss vurdere vårt forhold til bilen. Vi har gjennom årene sett en økende privatbilisme. Hver den som har bil, er del av problemet privatbilismen representerer og signaliserer at bil er nødvendig. For mange er bil en nødvendighet. Men for andre ikke. Folk bosatt i områder med vel utviklet offentlig transport, bør overveie å selge bilen, i det minste begrense bruken til det strengt nødvendige.
I sin bok «Fremtiden i våre hender» (1972) hadde Erik Dammann et avsnitt «Bilen et fremskritt eller et onde?» (s. 119). Ut fra det han der skrev, fant jeg ut at jeg ikke trengte bilen og ikke ville være en del av problemet, og solgte den.