Biodrivstoff blir av mange sett som et viktig tiltak mot økte utslipp av klimagasser. Begrunnelsen er besnærende: CO2-utslippene fra forbrenningen hoper seg ikke opp i atmosfæren, som ved bruk av fossilt drivstoff, men bindes opp i de plantene og trærne som gir råstoff for nytt biodrivstoff når de vokser opp. Så enkelt er det likevel ikke, skriver Dag Seierstad i Klassekampen. Klimaregnskapet avhenger både av hva slags råstoff som brukes og hvordan biodrivstoffet produseres. I Europa er palmeolje et billig alternativ, men øker antakelig de globale utslippene. Det utløser også store konflikter om hva matjord skal brukes til.
Fortrenger matproduksjon
Biodrivstoff kan lages av råstoff som gir god uttelling på klimagassregnskapet. Det gjelder trevirke, matavfall og jordbruksavfall. Men foreløpig kommer mesteparten av biodrivstoffet fra jordbruket – fra mais, raps, sukkerrør og palmeolje. Da produseres det for eksport på store plantasjer, og de negative bivirkningene kan bli store:
- Matprisene kan øke når knappe ressurser som jord og vann brukes til å produsere drivstoff.
- Avskogingen skyter ytterligere fart, særlig i tropiske strøk.
- Satsing på store monoplantasjer kan fortrenge småbønder og urbefolkninger.
- Bruken av kunstgjødsel og plantevernmidler øker, sammen med overgang til et mer genmodifisert landbruk.
Strid om biodrivstoff i EU
I 2009 vedtok EU et direktiv som satte som mål at innen 2020 skulle ti prosent av energibruken i transportsektoren dekkes av biodrivstoff. Nå har EU-kommisjonen snudd og vil sette et tak på fem prosent på bruken av biodrivstoff som har jordbruksvarer som råstoff.
Ti-prosentmålet skal nå nås ved å ta i bruk el- og hybridbiler og såkalt annengenerasjons biodrivstoff, fra jordbruksavfall, annet avfall og trevirke.
Biodrivstofflobbyen påstår at dette setter hundretusener av arbeidsplasser i fare. Men samtidig er deler av bransjen i ferd med å snu, forteller Seierstad. Nestlé og Unilever har gått sammen med WWF og erkjenner at «å brenne mat som biodrivstoff i bensin og diesel har en alvorlig virkning på sulten i mange utviklingsland».
Les Dag Seierstads artikkel i Klassekampen 26.10.2013