Fossilreklame forbys

Besteforeldrenes klimaaksjon gjorde oss bemerket i Arendal, der vi lanserte rapporten Når en svart bransje grønnvaskes – med krav om forbud mot det vi kaller fossil reklame. Nå får vi drahjelp fra selveste Frankrike. Med bakgrunn i landets klimalov har ikke bedrifter lenger lov å markedsføre petroleums- og kullprodukter og tjenester.

Kampen mot grønnvasking fortsetter
Andrew Kroglund, generalsekretær BKA

Nettmagasinet Business Green melder den 24.08 at president Emmanuel Macron nå gjør Frankrike til det første landet i Europa som har innført et slikt forbud. Dette har lenge vært et krav fra sivilsamfunnsorganisasjoner innenfor EU-området, og det foreligger også en underskriftskampanje for å gjøre det gjeldende for hele EU.

Hva betyr så den nye forskriften? Jo, bedrifter får ikke lenger markedsføre petroleumsbaserte energiprodukter eller energi fra forbrenning av kull. Det er ett viktig unntak, og det gjelder for fossil gass. Unntaket gjelder foreløpig frem til juni 2023. Bakgrunnen er velkjent: krigen i Ukraina og strupingen av gassleveranser fra Russland til EU. Greenpeace Frankrike har allerede kritisert dette unntaket, men folk flest vil sannsynligvis ha en viss forståelse for det.

Reklame for avkarbonisert – eller «blått» hydrogen – og annet brensel og fossil gass som inneholder minst 50 prosent fornybar energi eller biogassinnhold, vil også fortsatt være tillatt.

Bryter selskapene forbudslinja for reklame for olje- og kullprodukter, risikerer de bøter på opptil €100 000. Skjer det overtredelser etter første bøtlegging, kan den neste boten bli dobbelt så stor. Så her settes det makt bak kravene.

Det er likevel noen andre hull i loven. Finansielle investeringer i fossilt brensel og kommunikasjonsrelatert sponsing omfattes ikke av forbudet. Det betyr at olje- og gassgiganten Total fortsatt kan være storsponsor av neste års Rugby-VM, som arrangeres av Frankrike. BKA har fremmet forslag og bedt om at idretts- og kultur-Norge ikke skal motta sponsormidler fra fossilprodusenter.

Den franske klimaloven, som ble vedtatt i mars i fjor, har også visse restriksjoner på korte innenlandsflyvninger. Samtidig forbys nye biler som slipper ut mer enn 95 gram CO₂ per kilometer fra 2030. Det er også et uttalt mål om å gjøre Frankrike den første store økonomien som helt slutter å bruke kull, olje og gass.

I dagens situasjon sliter Frankrike med å redusere utslippene raskt nok til å oppfylle målene i Parisavtalen. Det har ført til rettsprosesser der en domstol i 2021 beordret regjeringen til å styrke arbeidet med å avkarbonisere samfunnet.

Macron ønsker derfor å bygge 50 vindparker til havs innen slutten av tiåret. Dette skal dekke en femtedel av Frankrikes strømbehov, sammen med seks nye atomreaktorer. Det er også ideer om å knytte toppsjefbonuser til bedriftens miljøresultater.

Et problem i denne sammenheng er at Frankrike er et klassedelt samfunn med store økonomiske forskjeller. Det er bakgrunn for noen av protestene mot nye klimatiltak, eksemplifisert av protestbevegelsen «de gule vestene». De har blokkert veier i kampen mot økte drivstoffavgifter, og krever kompensasjon til vanskeligstilte husholdninger.

Det er vanskelig å «klima-reformere» et land uten at regjeringen har folket med seg, og at det er et solidarisk prosjekt. Men utviklingen i Frankrike viser oss at BKAs krav om lignende tiltak i Norge er høyst betimelige. Grønnvasking av helseskadelige fossilprodukter må stoppe!