Nylig døde legendariske James Lovelock på sin 103-årsdag. Han var en svært spesiell vitenskapsmann, forteller Hans Martin Seip. Mest kjent er han for Gaia-hypotesen, om kloden som en selvregulerende organisme. Mange er blitt inspirert av hans måte å tenke på, – og hans advarsler mot at Gaia kan slå tilbake mot menneskene.
James Lovelock –
geni, men ikke ufeilbarlig
Selv ville Lovelock helst omtale seg som oppfinner eller mekaniker. Han hadde aldri noen fast stilling på et universitet. Så sent som i fjor, rett før COP26-møtet i Glasgow, skrev han en artikkel i The Guardian med tittel: «Beware: Gaia may destroy humans before we destroy the Earth.» Her skriver han: «Jeg vet ikke om det er for sent for menneskeheten å unngå en klimakatastrofe, men jeg er sikker på at det ikke er mulig hvis vi fortsetter å se på global oppvarming og ødeleggelse av naturen som adskilte problemer.» Han var i hele sin karriere opptatt av at problemer måtte ses i sammenheng, og mente at kjemi, fysikk og biologi måtte undervises sammen i skolene.
Oppfinneren
For mange er Lovelock mest kjent for Gaia-hypotesen som vi skal komme tilbake til. Han gjorde imidlertid stor innsats på mange felter. Han arbeidet for National Institute of Medical Research blant annet blant annet med hvordan kulde virket på levende celler. Han var ikke fornøyd med instrumentene som var tilgjengelige, og gjorde forbedringer. Spesielt kjent er hans «electron capture detector» som kunne anvendes for å finne stoffer, for eksempel forurensninger, i svært lave konsentrasjoner. En viktig anvendelse var bestemmelse av konsentrasjoner av klorflurkarboner (freoner) i luft. Disse stoffene hadde fått stor utbredelse blant annet i kjøleskap og spraybokser. Ved hjelp av dette følsomme instrumentet, fant man klorfluorkarboner over hele kloden, og de spredte seg til og med opp i stratosfæren.
Ikke så lenge etter mente noen andre forskere at dette ville føre til svekkelse av ozonlaget. Lovelock og medarbeidere publiserte da en artikkel hvor de hevdet at dette ikke var noe problem. Han kom riktignok snart til at han kunne ha tatt feil her. Hans arbeid som oppfinner ga han gode inntekter og gjorde han økonomisk uavhengig.
Gaia-hypotesen
Lovelock arbeidet også for NASA. Der var det blant annet interesse for om det kunne være liv på Mars. Han ble slått av at mens atmosfæren på Mars for det meste besto av CO2, har jorden en atmosfære som hovedsakelig er bestemt av organismene som lever her. Det bidro til utviklingen av Gaia-hypotesen. Lovelock presenterte sin første versjon av hypotesen i 1975 og utdypet det i en bok i 1979. Her betrakter han jorda som en levende organisme og sammenliknet den med en levende celle. Det er et samspill mellom levende og dødt materiale som gir relativt stabile forhold.
Argumenter han brukte omfatter:
- Trass i at solas intensitet har økt med 25 – 30% siden livet på jorda oppsto, har jordas temperatur vært relativt konstant.
- Atmosfærens sammensetning holder seg konstant selv om oksygen er svært reaktivt.
- Havets saltinnhold er konstant
Få anerkjente det som en teori, men det ble allment akseptert at det ga et godt utgangspunkt for nye tanker og ideer. Faktisk ble det skapt et nytt forskningsfelt, Earth-system studies.
For å illustrere at tilbakekoplinger kan virke stabiliserende på temperaturen, utviklet Lovelock og medarbeidere et simuleringsprogram, Daisyworld. Den første versjonen var en svært enkel planet med bare to slags planter, svarte og hvite tusenfryd (daisies). Atmosfæren er konstant mens solinnstrålingen varierer. De svarte og hvite blomstene har forskjellig vekstkurve avhengig av temperaturen. Ved starten er planeten kjølig, og det vokser svarte blomster. Disse absorberer stråling, og temperaturen på planeten stiger Da blir det etter hvert flere hvite blomster som absorberer mindre stråling og temperaturen synker igjen. Etter hvert ble modellen utvidet med flere arter noe som økte stabiliteten til planeten.
En vanlig innvending mot å betrakte jorden som en levende organisme, er at den ikke kan reprodusere seg. Dessuten når vi ser på drivhuseffekten, er positive tilbakekoplinger, det vil si forsterkende mekanismer, dominerende. Mekanismer som fjerner CO2 fra atmosfæren, øker ikke tilstrekkelige til å kompensere for våre utslipp. Vi er tydeligvis inne i et område der Gaia ikke strekker til. Lovelock har vært inne på om Gaias måte å løse problemet på, er å redusere antall mennesker, eller kanskje utrydde menneskeheten, for eksempel gjennom pandemier.
Klima
Lovelock var tidlig ute med å advare mot menneskeskapte klimaendringer og kom med noen svært dystre spådommer. Men i 2012 sa han at han hadde vært alt for pessimistisk siden temperaturen ikke hadde økt mye siden årtusenskiftet, selv om han fortsatt ikke var noe klimafornekterfornekter. Senere skiftet han igjen mening.
Da den kjente britiske journalisten George Monbiot anmeldte Lovelocks bok «A Rough Ride to the Future» i 2014, skrev han «James Lovelocks bok viser at å være et geni ikke gir beskyttelse mot å ta feil». Vi har sett at han tok feil om ozonlaget og svingte for mye når det gjaldt klima. Monbiot er blant annet kritisk til Lovelocks bastante og irrasjonelle motstand mot fornybar energi. Han var derimot en sterk tilhenger av kjernekraft.
Lovelock og BKA
I et foredrag jeg holdt i 1987 avsluttet jeg med et sitat av James Lovelock fra året før. Det kunne stått som begrunnelse for BKA:
Jeg har åtte barnebarn og ønsker at de skal arve en sunn klode. En av de verste skjebner jeg kan forestille meg for dem er at de skal være nødt til å arbeide som leger og sykepleiere for en geriatrisk planet med den endeløse og overveldende oppgave å gi den et evig liv slik at menneskeheten har en mulighet til å eksistere.
Gaia var en gudinne eller guddommelig personifisering av Jorden i gresk religion og mytologi.