Nylig har vi fått to undersøkelser om nordmenn og klima. De er helt ulike, men utfyller og belyser hverandre. Den ene er fra EU, og viser at vi skiller oss ut som særlig klimaskeptiske og kunnskapsvegrende. Den andre er fra Redd Barna og Miljøagentene, og viser at norske barn er veldig bekymra – og ikke tror at klimaproblemene vil bli løst.
EU-studien bekrefter det også andre studier har vist, at Norge og nordmenn skiller seg ut med en høyere andel klimafornektere enn de fleste andre land. Hele 24 prosent av oss sier de ikke tror klimaendringene er menneskeskapte. I Italia er tallet 10 prosent.
Generelt har nordmenn høy tillit til forskning. Bare ikke i klimaspørsmål, og årsaken er pinlig åpenbar: Kunnskapen er ubehagelig og ufordelaktig for våre økonomiske interesser som oljenasjon.
Norske politikeres klima-akrobatikk og gapet mellom ord og handling spiller selvfølgelig også inn. Kan det være så alvorlig som de sier – når så lite blir gjort, og norske utslipp omtrent står på stedet hvil siden 1990? I fjor gikk de ned med i underkant av 0,3 prosent.
Resultatet er at kun 49 prosent av oss mener at temperaturen de siste 100 år har økt mer enn på 1000 år. For andre land ligger tallet mellom 62 og 74 prosent. På spørsmål om klimaendringer alt nå utretter skade på livsmiljø rundt om i verden, svarer 36 prosent av nordmenn ja – langt under andre lands innbyggere.
Når det blant de voksne står så dårlig til, er det ikke rart at norske barn er sterkt bekymra! Undersøkelsen fra Redd Barna og Miljøagentene viser at kun 1 av 4 tror vi klarer å løse klimakrisa. De yngste i alderen 8 til 11 bekymrer seg mest. Men det er ikke deres egen framtid de er mest opptatt av. 2 av 3 svarer at de bekymrer seg mest for framtida til barn og unge i andre land. 2 av 3 svarer også at Norge og andre rike land bør gjøre mer for å hjelpe fattige land med å takle klimaendringene.
Bare 14 prosent av barna mener at politikerne gjør nok for å løse klima- og miljøproblemene, og under 1 av 5 tror de har mulighet til å påvirke politikerne i disse sakene.
Uslere kan det ikke bli. Her må opplyste folk ta et større ansvar! Besteforeldrenes klimaaksjon har nå over 6000 medlemmer, og er trolig den største organisasjon av sitt slag i verden. Men fortsatt er vi altså under en prosent av alle over 60 – så det er god plass til flere som vil vise at vi lytter til forskerne, også når det ikke er til vår fordel. Og at barnas framtid og trygghetsfølelse er det som betyr mest for oss.
Da min eldste sønn var 7-8 år, på slutten av 1970-tallet, var verden midt oppi en atomopprustningsspiral som skapte mye engstelse. Jeg syntes jeg måtte snakke med ham om det – og blei sjokkert over hvor mye han alt hadde fått med seg: «Pappa, jeg er fullt klar over farene.»
I dag, med den nye mediesituasjonen, nytter det absolutt ikke å prøve å beskytte barna ved å holde noe skjult for dem. Det vi kan gjøre, er å stille oss 100 % på deres side, og se fanden i kvitauget: BARNAS KLIMA – VÅR SAK! Silvia Kriz, besteforeldreaktivist i Stavanger, skriver i en kommentar at svaret vårt på det EU-studien forteller, om nordmenns dårlige holdninger, må være FLERE RØDE HATTER I GATENE – OFTERE! Jeg kunne ikke vært mer enig.
Vi skal ha en, kanskje to biler, selvom vi bor i et område med vel utviklet offentlig transport. Vi skal ha hytte på fjellet eller ved sjøen, med bilvei helt frem, innlagt vann og strøm. Vi reiser til Syden eller fjerntliggende, eksotiske reisemål i ferien, og på storbyferie. Vi shopper. Vi bruker drikkevann til å dusje hver dag fremfor å vaske oss med klut, til å vaske bilen og spyle huset. Vi er materialister. Er dette en livsstil som bidrar til å dempe klimaendringene og naturødeleggelsene?
Norge har jo iallfall hittil vært heldige: Ingen slike dødbringende tørkeperioder, hetebølger, skogbranner, flomkatastrofer osv. som i en del andre land. Jeg tror det er viktig å påvise sammenhengen som ofte finnes mellom utslipp av klimagasser og tilsynelatende mer nærliggende miljøproblemer som naturødeleggelser, mikroplast (opptil 80 % av mikroplast-avfallet i Oslofjorden kommer fra biltrafikken) og støy.
Det er viktig å være klar over de negative konsekvensene privatbilismen, som stadig øker, har for klimaet og miljø. Enhver som er opptatt av klima og miljø, bør begrense sin bilbruk til det strengt nødvendige evt selge bilen, hvilket bør være fullt mulig i områder med vel utbygget kollektivtransport. Bilbruken har konsekvenser for tilbudet av kollektivtransport; jo flere som bruker bil, desto færre reiser kollektivt, og eksempelvis Ruter kan måtte bygge ned tilbudet av økonomiske hensyn.