Hvordan skal Norge bruke sin store pengerikdom? – Ved å fortsette å satse på den pengemaskinen vi har, olja, – eller overføre ressurser til nye næringer som ennå ikke kan stå på egne bein? Andrew Kroglund har latt seg provosere av økonomers konvensjonelle visdom, der man ennå ikke tar fullt innover seg klimautfordringene.
Å skape arbeid, på bærekraftig vis
Andrew P. Kroglund, gen.sekr. i Besteforeldrenes klimaaksjon
Havvindprosjekter koster mer enn de smaker og subsidier til denne næringen er «smått absurd». Heldigvis har vi oljevirksomheten som gjør at vi kan opprettholde høy eksport, og dermed stor kjøpekraft overfor utlandet. Samfunnsøkonom Ole Kvadsheim gir oss dette resonnementet i Klassekampen 22.06.
Økonomi er selvsagt et krevende fag og vanskelig for folk flest. Men heldigvis er det ikke økonomer som styrer landet vårt. Da ville vi fort ha vært uten et reelt kart og kompass.
I en snever økonomisk forstand har sikkert Kvadsheim sitt på det tørre når han hevder at arbeidstimer i en subsidiert havvindnæring «trolig ville gjort mer nytte for seg andre steder…».
Men Kvadsheim tar da ikke inn over seg at FNs generalsekretær nylig erklærte «kode rød for menneskeheten». FN-sjefen ber alle land slutte å lete etter ny fossil energi. Og å få fart på det grønne skiftet. Vi kan ikke vente på markedet.
Men uten en god eksportrettet industrisektor, slik oljenæringen har gitt oss, vil et land som vårt fort blir en ren råvareeksporterende nasjon. Det blir det lite innovasjon, og lite til å kjøpe utenlandske varer for. Og lite til fordeling. Ergo må vi sikre oss at den grønne skiftet skjer nå, mens vi ennå har en stor og levedyktig leverandørindustri.
Inntil videre ser det ut til at våre ingeniør forblir låst inne i olje og gass-komplekset, mens både Aker og andre industriselskap, på sin side, er klare til å overføre sin kunnskap til flytende havvindkonstruksjoner.
Paradokset Norge
Om norske industriselskaper fortsetter med olje og gass til siste dråpe, kan det være for sent å gå over i havvind, hydrogen og andre fremtidsnæringer. Da vil andre ha gjort den nødvendige læringen, de vil ha etablert patenter og tatt posisjonen som ledende leverandører i dette voksende grønne verdensmarkedet.
Det hele er paradoksalt. Vi har en gedigen andel av vår eksport, industri og sysselsetting knyttet opp til fossile brensler. Magnus Marsdal har i boka Parterapi påpekt at få land har så stort omstillingsbehov som vi har. Vi er en teknologisk dyktig nasjon, og med noen av verdens største finansielle ressurser noen stat besitter. Men hva skjer? Industritogene ruller ut fra perrongen, men få av lokomotivene er fra Norge, hevder Marsdal. Danmark investerer 300 milliarder i en stor industri-øy i Nordsjøen, som skal levere 10 gigawatt med strøm fra havvind. Storbritannia subsidierer havvindsatsingen og har målsetting om 40 gigawatt installert innen 2030. Den norske regjeringen har begynt å røre på seg, men satsingen skjer først på ordentlig etter 2030. Men subsidiering er jo «smått absurd», skriver Kvadsheim.
I mellomtiden har Kina tatt ledertrøya når det gjelder solcelleutvikling, med staten ved roret. Norge trenger en ny industristrategi for å stimulere det 21. århundrets grønne industrielle revolusjon. Det innebærer subsidier, i en overgangsfase. Derfor må regjeringen høre mer på FNs generalsekretær enn klassisk skolerte økonomer.
Har forstått at havvind-lobbyen er så sterk at statens støtte går mest til vind, og sol. Ille å lese at havvindprosjekter koster mer enn de smaker og subsidier til denne næringen er «smått absurd». Har det vært nok prioritert å finne ut om havvindmøllene kunne gått nedover? – dvs at geotermisk energi kunne drifte plattformer mm. Pga at ikke nok prioritert – så er det ikke funnet ut om alle de 1000 ferdig borra, nedbetalte, plomberte hulla i Nordsjøen, kan borres bortover til sløyfer, som kan drifte plattformer med en kraftstasjon på toppen? Et lett søk på geotermisk energi, tilsier at mulighetene er mange og miljøvennlige. Andre som tenker mere om dette?
Sagt A, så B.. Her bevises/argumenteres det for at sokkelen kan elektrifiseres lokalt ved hjelp av geotermisk elektrisitet fra borehull. Men er den utelandske havvind-lobbyen så sterk i sitt mål å suge subsidiene fra statskassa – at regjeringa tror og satser på havvind? Likeså karbonfangst og lagring for blått hydrogen?:
https://www.nettavisen.no/5-95-72714
Kan mere sies om dette?
Jeg synes dette innlegget av Andrew P Kroglund er lite reflektert.
Havvind fremstilles som den store redningspakken – og en viktig del av Det Grønne Skiftet. Og begge deler er basert på en kunnskapsløs satsing som har fortsatt økonomisk vekst og økt forbruk som målsetning. Det er ingenting som tyder på at verken Norge eller verden forøvrig har tenkt å ta grep når det gjelder en kraftig reduksjon av forbruk. Som er helt nødvendig om vi skal ta klimakrisa og de store globale utfordringene på alvor. Vi kan ikke fortsette denne Grønnmalte veksten.
Havvind er i likhet med vindkraft på land en klimabombe av dimensjoner. Den er basert på en storstilt tapping av naturressurser og økosystemer. En ytterligere forsøpling og forurensing av havet er katastrofal – og det midt i vårt felles matfat. Riktignok har FN sjefen bedt alle land om å slutte å lete etter mer olje og gass. Men FNs Naturpanel har advart sterkt mot å tappe og rasere ytterligere natur og økosystemer. Det aller beste klimatiltak er å la naturen få fortsette å være natur. Vi trenger denne effektive karbonlagringen – og natur er som vi alle vet en forutsetning for alt liv på denne Jorda.
Vi er på full fart til å knekke den greina vi alle sitter på.
Det tar for lang tid å kommentere hva HAvvindsatsingen innebærer av ressurstapping, naturødeleggelser og forurensing. Det må komme senere som en egen sak. tone
Det finnes ingen enkel oppskrift på det såkalte grønne skiftet. Å satse på havvind er ett av flere tiltak – og mindre kontroversielt enn gigantmøller på land. Men en informert debatt om vekstøkonomien vår er absolutt nødvendig. Vi får derfor et eget innlegg om det under årets landsmøte i Drammen. Dette temaet er noe BKA kunne gripe fatt i og lede an i.
Det er gledelig å høre at BKA vil sette fokus på Vekstøkonomien vår. Og at dette temaet er noe BKA kan gripe fatt i og lede an i er et storslagent forslag. Det støtter jeg til de grader!
Når det gjelder norsk satsing på Havvind så er nok du Andrew og jeg grunnleggende uenig – og det må vi jo klare å leve med!
Så lenge våre styresmakter ikke er interessert i å ta tak i det egentlige problemet – nemlig fortsatt økonomisk vekst og akselererende forbruk – enten den er Grønnmalt eller Grå, så vil Det Grønne Skiftet innebære en tapping av naturressurser som i løpet av kort tid vil vise seg å være en giftsprøyte for Moder Jord.
Ved åpningen av FNs miljøkonferanse i Stockholm nå i juni oppfordret Antonio Guterres verdens ledere til å endre kurs og avslutte en meningsløs og suicidal krig mot naturen. Han understreket nok en gang at JordKloden er vår eneste beboelige planet og deror må vi ta vare på den.