Vi har dårlig tid. Nå skal vi omstille oss, sier politikere i nesten alle partier. Så da går vel klimautslippene våre ned så det monner, hvert år? Nei. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at det i 2021 var en nedgang på 0,3 prosent! – Det er 100 prosent uakseptabelt, mener Besteforeldrenes klimaaksjon. Det gjelder våre barnebarns framtid!
Lite har skjedd
Samlede norske klimagassutslipp var på 49,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2021, mot 49,3 millioner tonn i 2020. Ingen reell utvikling å spore med andre ord. Tallene er foreløpige. Kanskje ser det litt bedre ut når de endelige tall kommer i november? Men det er en fattig trøst, all den tid vi nå vet at den marginale nedgangen i 2021 skyldes at prosesseringsanlegget for flytende gass i Hammerfest har vært stengt siden en brann der i 2020.
Tallene er en dom over åtte år med Solberg-regjeringen. Lite skjedde på klimafronten. Men nå har vi en ny regjering, og da blir det vel full fart i svingene, med en offensiv ny klima- og miljøminister som taler med overbevisning om «vår tids utfordring»? Eller – står vi foran en ny omgang av et mønster vi i Norge kjenner så altfor godt fra før: Ambisiøse klimamål vedtas, men politikerne erstatter handling med tåkeprat og resultatene uteblir?
Skummel utvikling
Vi skal ikke være for påståelige. Men i Besteforeldrenes klimaaksjon kan vi ikke se at det er blitt fremmet noen særlige nye tiltak som vil kutte klimagassutslippene raskere. Og det er skummelt. Gjennom Paris-avtalen har vi forpliktet oss til å kutte med minst 50 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Hvordan i all verden skal vi klare det?
Nå er Melkøya-anlegget i Hammerfest oppe og går igjen. Da øker utslippene. I tillegg viser SSB-tallene økning på følgende områder for 2021, som gjengitt hos Energi og Klima:
- Veitrafikk: Opp 3,8 prosent. Det var høyere salg av diesel og lavere mengde innblanding av biodiesel.
- Industri: Opp 3 prosent. Økning av produksjonen innen oljeraffinering, aluminium, ferrolegeringer og treforedling.
- Energiforsyning: Opp 4,6 prosent. Utslippene inkluderer gasskraft, fjernvarme og avfallsforbrenning.
- Landbruk: Opp 1,7 prosent. Økt produksjon av melk og kjøtt, som det var høyere etterspørsel etter under pandemien.
Er havvind svaret?
Den 11. mai lanserte regjeringen sin havvindstrategi. Innen 2040 skal det tildeles områder for 30 000 MW havvindproduksjon, nesten like mye kraft som vi produserer i dag. Men det meste skjer etter 2030. Hva da med årene fra 2022–2030? Og hvordan kan vi være sikre på at den nye, fornybare kraften vil erstatte fossil energi – og ikke komme i tillegg og på toppen av vårt allerede alt for høye energiforbruk?
Svarene er ikke gitt. Og det kan se ut som om Norge satser på å kopiere fabelen om skilpadden og haren. Skilpadden starter sent, men kommer sterkt på oppløpssiden. Problemet er bare at konkurransen har flere øvelser. Den første og viktigste avsluttes i 2030. Og der ser det ut til at vi har store problemer med å finne startposisjonen.