For to millioner år siden klatret vi ned fra trærne og reiste oss opp på bakbeina. I dag mener myndighetene at vi ruller for mye og går for lite. Statens vegvesen har utarbeidet en egen gåstrategi som del av nasjonal transportplan. Målet er at halvparten av befolkningen gjennomfører en reise til fots hver dag innen 2023. Det vil redusere klimautslippene med knapt en promille, viser det seg. Men andre effekter kan bety en hel del. Bilen gjør oss ensomme. I bilbaserte samfunn bryr folk seg mindre om sine omgivelser. Vi blir ikke bare sunnere av å la bilen stå og ta beina fatt, vi får et annet forhold til natur og nærmiljø.
Avstanden avgjør
Aud Tennøy ved Transportøkonomisk institutt har forsket på hva som får pensjonister i Kristiansand til å gå. De er omtrent som folk flest, viser det seg, bortsett fra at de er litt mer opptatt av strøing og snørydding. Det som er avgjørende for om de velger å la bilen stå, er først og fremst avstanden til dit de skal.
Det er ikke nok at det bygges en ny gangsti fra A til B, vi må heller bygge lurere og mer helhetlig, sier Tennøy. Det er gammeldags å tenke at folk skal fortsette å reise mellom de samme punktene, men gå i stedet for å kjøre. Vi må ha tettere byer, flere arbeidsplasser sentralt i byene og trivelige omgivelser.
Hva slags samfunn?
Beregninger viser at dersom gangandelen i byene øker så mye som myndighetene ønsker, vil det bety en reduksjon i utslippene på under en promille av Norges totale klimagassutslipp.
Det finnes imidlertid flere grunner for å legge til rette for gange. Hvilke transportformer vi velger, sier også noe om hva slags samfunn vi ønsker oss, og hva slags mennesker vi ønsker å være. Når man reiser med bil, så unngår man folk. Fotgjengere bryr seg mer om andre og om det de har rundt seg.
Tilrettelegging for fotgjengere fikk i hvert fall pensjonistene i Kristiansand til å åpne øynene for sine omgivelser, sier Tennøy. De utviste stor entusiasme for benker og for blomster og trær!