Nytt håp for naturen?

I dag fyller miljøverndepartementet 50 år. Vi gratulerer! Det var noe helt nytt, og et viktig tiltak for sin tid. Likevel ble det aldri startskuddet for en ny helhetlig natur- og ressursforvaltning, slik mange håpet. Naturarven er på flere områder mer presset i dag enn den var i 1972. – Så hva gjør vi nå? spør Sigmund Hågvar i dagens kronikk.

I 1972 ble verdens første miljøverndepartement opprettet – i Norge. Det ble født på en bølge av naturvernengasjement og håp. Her hjemme hadde vi året før fått vår første verneplan for vassdrag, og begrepet økopolitikk var lansert og debattert. To år i forveien hadde vi deltatt i feiringen av det europeiske naturvernåret, som skapte initiativer og optimisme over hele kontinentet. Samme året som departementet ble opprettet, gikk den aller første internasjonale miljøvernkonferansen av stabelen i Stockholm.

I dag, femti år senere, kan vi peke på flere positive resultater av departementets arbeid. En rekke internasjonale avtaler er undertegnet. Norsk industri har blitt holdt i et relativt strengt grep når det gjelder utslipp til vann og luft. En rekke vassdrag er sikret fritt løp fra kildene til havet, og om lag 17 prosent av kongeriket er vernet som nasjonalparker, landskapsvernområder og naturreservater. Men samtidig har negative krefter fortsatt å tære på norsk natur. Gjennom dispensasjoner og kortsiktig tenking har det foregått en bit-for-bit-utbygging langs strendene, i skogene og i fjellet. Presset på strandsonen er slett ikke over, selv om byggeforbudet i hundremeter-sonen fortsatt gjelder. Den 20. april i år kunne Klassekampen melde at den nyslåtte kommunalministeren Sigbjørn Gjelsvik ivrer for å løse opp dette forbudet i deler av landet. Friluftsorganisasjonene, som blant annet skal ivareta allemannsretten, er svært bekymret over ministerens utspill. Naturødeleggende vindkraft har allerede satt sitt preg på flere norske landskap, og et nytt, landsdekkende fremstøt er på vei. Det snakkes høyt i Stortinget om å bygge ut vernede vassdrag. Tiden er moden for å drøfte behovet for oppdaterte grep innen norsk naturvern.

Respekt for naturens grunnleggende verdi 

Energi er en begrenset ressurs. Men det er også intakt natur! Med sine økosystemtjenester, nesten fem tusen rødlistede arter, en rekke truede naturtyper – og med sin store verdi for folkehelsen – er naturen en verdifull men sårbar fellesarv. Organisasjonen «Motvind Norge» har utarbeidet en grundig rapport: «Energipolitikk på naturens premisser». Den konkluderer med at Norge kan fremskaffe nok strøm i fremtiden uten å ødelegge mer natur, og at enøk- og oppgraderingstiltak kan gi flere tusen nye arbeidsplasser. Dessverre har norske myndigheter valgt en naturødeleggende vindkraftutbygging i stedet for å realisere dette store potensialet i energisparing og energieffektivisering. Når heller ikke varige vernede vassdrag lenger er trygge, vitner dette om liten respekt for vår felles naturarv.

Mange presserende naturvernoppgaver:

• Vi må gjenopprette kommandostrukturen i miljøvernet. Planavdelingen bør flyttes tilbake fra Kommunaldepartementet til Klima- og miljødepartementet. Statsforvalterne må få tilbake full innsigelsesrett overfor kommunene og stoppe vettløs hyttebygging, nedbygging av strandsonen og annet som strider mot regionale og nasjonale interesser. Alle kommuner må få tilbake kompetente miljøledere, slik de hadde på 1990-tallet.
• Det bør være forbud mot inngrep i våtmarker, som myrer og fjæreområder. Dette er sårbare og viktige naturtyper. De lagrer karbon, hindrer flom, renser vann og er levested for mange arter. Omtrent halvparten av våre rødlistede fuglearter er knyttet til våtmarksmiljøer.
• Kulturlandskapets mangfold blir stadig mer truet. BirdLife Norge har levert regjeringen en tiltaksplan for kulturlandskapets fugleliv, men situasjonen er kritisk også for andre grupper som høyere planter og pollinerende insekter. Tiltakene kunne egne seg som kommunale prosjekter med langsiktig statlig støtte. Her kan inngå restaurering av kulturlandskapets mosaikk ved å gjenskape dammer og åpne bekker, samt reetablere og skjøtte blomsterenger.
• Skogvernet går med sneglefart og må forseres kraftig fra dagens 5 prosent til 10 prosent, som er Stortingets eget mål. Norge bør vurdere EUs anbefaling om plukkhogst i stedet for flatehogst. Det vil tjene både klimaet, biomangfoldet og rekreasjonsinteressene.
• Flere arter bør få status som «prioriterte», og flere naturtyper som «utvalgte». Spesialtilpassede redningsaksjoner bør utarbeides for hver art eller naturtype, og følges opp over tid.
• Landskap er en viktig del av naturmangfoldet, men er et stebarn i norsk naturforvaltning. Særlig landbasert vindindustri er ødeleggende for landskapsverdiene, langt ut over turbinenes plassering. I en gallup over «truete naturopplevelser» ble villmarksopplevelser i intakte landskap høyt rangert.
• Lag store verneområder som tåler slitasje fra mennesker og naturlige prosesser som brann og stormfelling. Store naturområder har flere arter og større, levedyktige bestander. Det er de store verneområde som har størst sjanse for å bevare artsmangfoldet over tid.
• Bevar sammenhengende natur i bratt terreng, både i og utenfor verneområder. Et varmere klima tvinger mange arter ut på vandring for å «finne igjen» sitt klima. I Europa trekker en rekke arter allerede nordover. Men en snarvei mot et kjøligere sted er oppover i høyden!
• Ved å bevare sammenhengende naturbelter, for eksempel langs vassdrag, vil arter kunne vandre oppover. Slike bratte vandringsleder kalles «biologiske krabbefelt», og selv langsomme arter kan redde seg på den måten.
• Vi må sikre naturmangfoldet under vann: Norske korallrev, ålegrasenger, tareskoger, m.m. Gruveavfall skal ikke dumpes i våre fjorder.
• Reparér skadet natur. Perioden 2021-2030 er FNs tiår for natur-restaurering. Her i Norge er dette aktuelt for eksempel i ulike våtmarker, skogsmiljøer og kulturlandskaper. Store verneområder kan «bygges» ved å slå ring rundt rester av viktig natur og restaurere områdene imellom.

En skjebnetime for norsk naturkapital

Aldri før har norsk natur vært så truet av inngrep. Nå er det virkelig tid for å tenke nytt og ta nye veivalg. Naturødeleggende vindkraft må stoppes, da andre løsninger finnes. Fremtidens samfunn vil være energigjerrig. Vi kan stoppe sløsingen av elektrisk energi, starte den smarte energieffektiviseringen og hegne om naturherlighetene. Vi kan ta vare på de viktige våtmarkene, de siste urskogene, og vår opplevelsesrike strandsone. Vi kan stoppe den vettløse nedbyggingen av fjellskogen. Og vi kan lære oss å verdsette naturherlighetene på en ny måte. Naturkontakt benyttes i økende grad som terapi. Man snakker om friluftsliv på grønn resept: du skal ikke til apoteket, men komme deg ut på tur. Friluftsliv er det viktigste enkelttiltaket for å bedre folkehelsen. Vi må redde grønne lunger i bebyggelsen og forvalte nær-naturen omsorgsfullt. Under pandemien var det mange som «gjenoppdaget» naturens helbredende kraft – både fysisk og mentalt. Utlendinger kommer til Norge for å suge til seg noen av disse verdiene. Norge har en «naturkapital» som bør forvaltes med minst like stor omsorg som annen kapital – og i et enda lengre perspektiv. 

Det ville vært et grønt skifte.