Klimasinkenes makt

Den nye rapporten fra FNs klimapanel gir grunnlag for å hevde at verden fortsatt kan nå sine klimamål – i alle fall begrense oppvarmingen til to grader, skriver tidl. FN-direktør Svein Tveitdal. – Men det vil neppe skje siden politikerne ikke evner å gjøre det forskerne sier er nødvendig, og fordi fossilindustriens makt over politikken er for stor.

Elefanten i rommet: fossilindustrien

Selve rapporten er på 3000 sider – og leses av nesten bare forskerne selv. Det er sammendraget på 80 sider – «Summary for Policymakers» – som benyttes mest av media og politikere. Dette vedtas av regjeringene. Og i et FN som arbeider ut fra konsensus er det her klimasinkenes makt gjør seg gjeldende. Denne politiske påvirkningen har vært en utfordring gjennom hele klimapanelets historie.

Sammendraget kan ikke endre på konklusjonene i hovedrapporten, men saker kan utelates og presentasjonen påvirkes. Mens rollen fossilt brensel har, er et viktig tema i rapporten, er det så godt som borte fra «Summary». Fossilindustrien og andre som vil bevare høy-karbon økonomien, har aktivt motarbeidet klimapolitikk de ikke ser seg tjent med. Forskerne har gjort jobben sin. Men den politiske prosessen med å redigere sammendraget endte med at informasjon om dette ble fjernet. Ifølge lekkede rapporter argumenterte spesielt Saudi-Arabia for mer fokus på karbonfangst og -lagring, og tilsvarende utvanning av formuleringer om å redusere produksjon av fossilt brensel.

Sterke meldinger fra Guterres og Greta

FNs generalsekretær António Guterres var særdeles tydelig i sine kommentarer om fossilindustrien under lanseringen av rapporten:

«Å investere i ny fossil energi og infrastruktur er moralsk og økonomisk galskap (…) Klimaaktivister blir noen ganger fremstilt som farlige radikalere … men de virkelig farlige radikalerne er landene som øker produksjonen av fossilt brensel.»

Greta Thunberg har denne kommentaren på twitter: «Når du leser den nye IPCC-rapporten, husk at vitenskapen er forsiktig, og dette har blitt utvannet i forhandlingene mellom nasjonene. Mange virker mer fokuserte på å gi falskt håp til dem som forårsaker problemet, i stedet for å fortelle den mer brutale sannheten som ville gi oss en sjanse til å handle effektivt.»

Fossile ressurser må forbli i bakken

Skal barnebarna våre unngå katastrofale klimaendringer, må det skje dramatiske politikkendringer. Noen av konklusjonene som gjelder kull, olje og gass i rapporten er som følger:

• Hvis dagens utslippstrender fortsetter, vil verden varmes opp med rundt 3,2 °C innen 2100.
• Å sikte mot 1,5 °C krever at utslippene når toppen i 2025 og reduseres med 43 % innen 2030.  Innen 2050 må bruk av kull reduseres med 95 %, olje med 60 % og gass med 45 %.
• Skal vi stoppe på 2 °C er tallene fortsatt krevende. Utslippstopp innen 2025 og utslippsreduksjon på 25 % innen 2030.
• Alle nybygde fossile energiprosjekter risikerer å bli «strandede eiendeler», konkluderer rapporten. Tapene fra ubrukt infrastruktur anslås å være mellom 1000 og 4000 milliarder dollar, fram til 2050, – i et scenario der verden begrenser global oppvarming til 2 grader.

En helhetlig politikk for å nå målet

Rapporten sier det fortsatt er mulig å nå globale klimamål, men at dagens internasjonale klimabistand må økes 3–6 ganger. Det pekes på nedgang på opptil 85 % i kostnadene for sol og vindenergi og batterier siden 2010, og at reduksjonsalternativer som koster $100 per tonn klimagasser, kan redusere globale utslipp med minst halvparten av 2019-nivået innen 2030, og være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Dette inkluderer forbedringer av energieffektivitet, reduksjon av avskoging, binding av karbon i jord og kutt i metanutslipp. Halvparten av dette potensialet kan oppnås med tiltak som koster mindre enn $20 for hvert tonn CO₂-kutt. Disse inkluderer å gjøre bygninger klimaeffektive, forbedre energieffektiviteten innen skipsfart og luftfart, skifte til elektriske kjøretøy og fremme offentlig transport og sykling.