«Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.»
Du finner hele teksten på bokmål, nynorsk og samisk her: Grunnloven § 112
Miljøparagrafen kan føre sin historie tilbake til 1972. Da fremmet stortingsrepresentant Helge Seip (V) et grunnlovsforslag som gikk ut på at Staten skulle være forpliktet til å verne naturmiljøet slik at alle var sikret ren luft, rent vann og rekreasjonsområder. Forslaget ble forkastet mot én stemme. I 1987 kom Brundtland-kommisjonens rapport – «Vår felles framtid» – som bidro til å forandre måten vi tenker omkring miljøspørsmål. Høsten 1988 formulerte representantene Einar Førde og Liv Aasen (begge AP) et forslag. Utgangspunktet var at miljøspørsmål ble stadig viktigere, og at miljøet var avgjørende for livskvalitet og for at framtidige generasjoner skulle ha tilfredsstillende livsvilkår. Grunnlovstillegget ble enstemmig vedtatt av Stortinget i 1992.
I 2014 ble språket i Grunnloven modernisert, og miljøparagrafen endret plassering fra 110b til 112. Samtidig ble siste ledd skjerpet ved at formuleringen om at myndighetene «give nærmere bestemmelser» ble vedtatt endret til «skal iverksette tiltak», også denne gangen enstemmig. (Plakat i A4 størrelse for trykking: Plakat Grl 112)
Les mer:
Historien om Grunnlovens miljøparagraf. Sidsel Mørck og Arne Stubhaug. «Dette er en liten, men viktig del av norgeshistorien. Det er også historien om politikere som tok ansvar og så framover.»
Tjæresand, Oljefondet og norske rettsregler. Pål W. Lorentzen. «Som del av vår høyeste rettskilde, Grunnloven, forplikter bestemmelsen storting, regjering og alle oss andre.»
Statoil på kant med Grunnloven. Per Bjørn Foros. «Vår frihet blir til kommende generasjoners ufrihet. Det var ikke slik de tenkte på Eidsvoll i 1814.»
Grunnloven § 112 – et fyrtårn for «det grønne skiftet». Pål W. Lorentzen. «Tydeligere innhold, moderne språkdrakt: Grunnlovens bestemmelse om beskyttelse av miljøet kan bli et effektivt virkemiddel i miljøkampen.»
Grunnlovens § 112 krever handling, ikke ord. Beate Sjåfjell. «§ 112 krever dyptgående reformer. Alternativet er å sette selve vårt eksistensgrunnlag på spill. Et slikt fundamentalt brudd på Grunnloven bør ikke få gå upåaktet hen.»
«Den Norske Stat har rettsstridig brutt Grunnloven § 112» Høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen har tatt ut en tenkt stevning mot Staten, på vegne av Kari og Ola Nordmann, for manglende oppfølging av det vi vet om menneskeskapt global oppvarming.
Klimasøksmålet: Grunnlovens grense, ved Pål W Lorentzsen. «Det springende punkt er ikke om Grunnloven setter en rettslig skranke for hvilke miljøødeleggelser dagens generasjon kan påføre sine etterkommere, men hvor denne grensen går.»
Begivenheter i grunnlovsåret:
13. november 2013: Besteforeldreaksjonen møter Stortingspresidenten. Overlevering av brev til de folkevalgte, med oppfordring om å ta miljøparagrafen på større alvor. «Jeg var selv medlem av Stortinget da paragraf 110b ble vedtatt. Representantene oppfattet det som et viktig redskap i en langsiktig tenkning. Vi synes det er trist nå 20 år etter, å registrere at den hittil har fått så liten effekt for politikken som har blitt ført.» (Wenche Frogn Sellæg, tidl. nestleder Høyre, statsråd for justis, miljø og helse/sosial)
15. mai 2014: Populærvitenskapelig konferanse om § 112. Arrangører er Forskergruppen Selskaper, markeder, samfunn og miljø (juridisk fakultet UiO), i samarbeid med Concerned Scientists Norway, Besteforeldrenes klimaaksjon, Forfatternes klimaaksjon §110b, Norsk Klimastiftelse og Concerned Students Norway. Se foredrag og debatter fra konferansen.
5. juni 2014: Miljøagentene og Besteforeldreaksjonen med felles markering på Verdens miljødag. Med støtte fra Unesco er det laget en egen grunnlovs-folder med barn og unge som målgruppe. «Barn har rettigheter, men ikke makt. Framfor alt har de rett til å si fra! Vår oppgave som voksne er å ta på alvor at de også har rett til å vite og forstå.» (prosjektleder Mette Newth) Se folderen her.
Se også: Foreningen Grunnloven § 112