Klimaendringene vi nå ser er større enn tidligere rapportert. Flere endringer skjer samtidig, og det vil øke på hvis verden ikke raskt setter inn kraftige nok mottiltak. Valgene vi tar det neste tiåret vil bli avgjørende, advarer FNs klimapanel. Gen.sekr. António Guterres tar enda sterkere i: – «Faktaene er unektelige. Fraværet av lederskap er kriminelt!»
Fortsatt tid igjen – så vidt det er
Av Andrew Kroglund, gen.sekr. BKA
Det var stort alvor i dag, da Miljødirektoratet presenterte FNs klimapanels delrapport 2 – om virkninger av, tilpassinger til og sårbarhet overfor klimaendringene. Mellom 3,3 og 3,6 milliarder mennesker lever under forhold som gjør dem svært sårbare, ifølge et anslag. Det er fortsatt et lite tidsvindu som er åpent frem mot 2030. Vi kan fortsatt klare snuoperasjonen som må til. Men så langt har det gått fra vondt til verre, selv om vi har kjent til problemene og årsakene til dem i 30-40 år minst. Det er dette generalsekretæren i FN kaller fravær av lederskap, både globalt og i det enkelte medlemsland.
Mer enn 700 eksperter fra 90 land deltar i arbeidet med sjette hovedrapport fra FNs klimapanel (IPCC). Denne består av tre delrapporter og en synteserapport.
Mange norske fagmiljø har bidratt, og vi i fikk presentasjoner fra noen av dem, – Mette Skern-Mauritzen fra Havforskningsinstituttet tok for seg konsekvenser av klimaendringer for økosystem (hav og land), Halvard Buhaug fra Institutt for fredsforskning (Prio) snakket om klimarisiko og konsekvenser for mennesket, Siri Eriksen fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) snakket om klimarobust utvikling og Tor Arve Benjaminsen (NMBU) presenterte det siste innen temaet klimatilpassing og rettferdighet.
Økonomien viktig – og naturen
For første gang i klimapanelets historie er hovedbudskapet at klimarettferdighet må ligge til grunn for alle slags tiltak. De fattige landene må få hjelp til å omstille seg, og de rike landene må gå foran med bidrag, – og som gode eksempel. Dette betyr at også vårt økonomiske system kommer i søkelyset, og at behovet for systemendring blir en del av klimadebatten. Her er det med andre ord mye spennende som venter!
Den andre hovedkonklusjonen jeg personlig tar med meg, er hvor tett natur og klima henger sammen. Det går ikke an å diskutere det ene uten det andre, sier rapporten. Naturbevaring og god naturskjøtsel er del av klimaløsningen. Utslippskutt alene er ikke nok for å sikre Paris-målene og en levelig verden. Menneskeheten må dra nytte av naturens egne mekanismer, og det naturlige opptaket av karbon. Panelet vil verne 30 til 50 prosent av arealene på land og til havs. I Norge er tallene i dag litt over 17 (på land) og 3 prosent (til havs).
«Enhver handling teller»
På linje fra Nairobi og et møte i FNs miljøforsamling takket klima- og miljøminister Espen Barth Eide for rapporten. Han snakket varmt om en ny sirkulærøkonomi, og om behovet for endringer i forbruks- og produksjonsmønstre.
Men den første store testen på om denne klimarapporten har gjort et virkelig og varig inntrykk på statsråden får vi først når det omstridte Wisting-feltet kommer opp til debatt i Stortinget til høsten og til neste vår. Denne delrapporten slår fast at «enhver handling teller», slik det står i kapittelet om klimarobusthet. Og som vi vet fra før, fra FNs «produksjonsgapsrapport» 2021: Til tross for klimaambisjoner og forpliktelser, planlegger landene å produsere mer enn dobbelt så mye fossilt brensel i 2030 som det verden kan tåle for å nå målet om å begrense global oppvarming til 1,5 °C.
«Enhver handling teller». Det må vi da kunne se når politiske beslutninger tas i nærmeste fremtid. Denne delrapporten viser oss at det haster. Veldig. Klimaendringene har kommet mye lengre enn vi trodde bare noen få år siden. Og de dramatiske virkningene vil ikke vente på seg om vi ikke snur i tide.
Om sjette hovedrapport fra FNs klimapanel
- FNs klimapanel (IPCC) utgir hovedrapporter hvert 6-7 år, og disse består av fire deler.
- Den sjette hovedrapporten inneholder den mest oppdaterte kunnskapen om vitenskapelige, teknologiske og sosioøkonomiske aspekt ved klimaendringer, virkninger og framtidig risiko, samt tiltak, løsninger og virkemiddel for klimatilpassing og utslippsreduksjoner.
- Rapporten bruker flere typer utslipps- og utviklingsscenarier til å undersøke hvor mye mennesket bidrar til framtidige klimaendringer.
- Scenarier for framtidige sosiale og miljømessige forhold blir også brukt til å studere hvordan klimaendringer kan påvirke ulike framtider.
- Delrapport 1 om fysiske klimaendringer og det naturvitenskapelige grunnlaget ble publisert 9. august 2021
-og så må vi koble klima og natur til krig og våpen. I stedet for å anklage kyr for å prompe, må vi konsentrere oss om nedrustning og fredelig konfliktløsing. I stedet sender vi våpen til Ukraina.
Det er gledelig at FNs klimapanel i siste delrapport skjerper seg betydelig på forsvaret av naturmangfold som en integrert del av kampen mot klimakrisen. Det er ikke nok å kutte utslippene. Ødeleggelsene av natur må stanses. Det har tatt alt for lang tid å anerkjenne og løfte denne erkjennelsen frem. Norge har mye å lære her. Jeg tenker på den enorme raseringen av natur og økosystemer som vindkraftindustrien – med myndighetenes kraftfulle velsignelse – har gjennomført de siste årene. Det er en skam at dette kunne skje.
Klimapanelet løfter frem alvoret for Jorda vår – og fastslår at mellom 30 – 50 % av verdens landområder og hav må få et reelt vern. Den store satsingen på havvind og elektrifisering (Det såkalte Grønne skiftet ) er ikke veien å gå dersom Norge skal delta i den globale Naturdugnaden. Det mest effektive tiltaket vi kan innføre nå er reduksjon av forbruk og stanse den økonomiske veksten – også den som er Grønnmalt. Vi har i altfor lang tid undervurdert naturens helsebringende og livsnødvendige kraft – og det blir spennende å se om verdenssamfunnet makter å ta steget fra teori til handling. Norge bør være i forkant og vise vei. Men vi er dessverre blitt sterkt preget av våre oljerikdommer og forsøker i alle sammenheng å renvaske både oljen og oss selv.
Å fortsette vår oljevirksomhet i de aller nordligste sårbare områder viser hvor liten forståelse myndighetene har i forhold til det store alvoret som vi alle frykter.
En viktig nøkkeltil suksess er at vi anerkjenner at klima, biologisk mangfold og menneskenes samfunn henger sammen.
Jeg er også så enig med Anne Berit skeie som sier t klima og natur må sees i sammenheng med våpen og krig. Det er på tide at allverdens opprustning, krigføring og utslipp tas med i det globale klima og natur regnskapet. Fredsarbeidet må styrkes radikalt og komme på dagsorden om vi skal lykkes i kampen mot natur og klimakrisa.