Statsforvaltaren i Rogaland ber Time kommune om å stogge ein plan for nedbygging av matjord på Jæren. «Å regulera 150 dekar samanhengande fulldyrka jord vil me på det sterkaste be kommunen om å revurdera.» Silvia Kriz meiner det er ein sak Besteforeldrene heilt klårt bør engasjere seg i, – jordvern er vern om framtida! seier ho.
Kommunestyret i Time inngjekk i september 2020 samarbeidsavtale med utbyggaren – i ei sak som skapte stor merksemd og vart avgjort med éi stemmes overvekt (Høgre, Frp, to frå Ap og ein frå KrF). Det vert vist til at området ligg inne i kommuneplanen som eit utbyggingsområde. Men Statsforvaltaren ber om at tilbakeføring til LNF-formål vert vurdert, skriv Jærbladet. Landbruksareala på Svertingstad er av ypparste kvalitet, og skulle næringsområdet få klarsignal, må ei enorm mengd jord flyttast. Med ei jorddjupne på to meter, kan det vera tale om 300.000 kubikkmeter. «Me må anerkjenne at matjord er ein levande ressurs og eit heilt økosystem», skriv Statsforvaltaren, som også minner om at den fulldyrka jorda binder store menger karbon, og at ho kan ta opp i seg mykje vatn.
Time kommune har vore mellom dei som har bygd ned mest matjord av alle kommunar i landet. Sidan 2005 har Time bygd ned 4.046 dekar med dyrka eller dyrkbar mark. Det tilsvarar 266 dekar pr. år. (kjelde: Jordvern Norge)
——————————————————————
Silvia Kriz i JÆRBLADET:
Time kommune sine folkevalgte tar ikke jordvern på alvor, om de tillater å bygge ned matjord. Dette er nå enda mer dagsaktuelt etter Russlands invasjon av Ukraina, 24. februar 2022. Ikke mange av nordmenn er kjent med at i 2021 mistet Norge leverandør av matkorn. Noe som igjen betyr at matjorda i Norge vil vi komme til å trenge i nærmeste framtid. Minner om at Trondheim kommune lyktes i å endre et tidligere vedtatt reguleringsforslag på dyrka mark, til å vedta at dyrka jorda har større verdi. Det er mulig, folkevalgte i Time kommune. Lytt til verdens og Norges behov for mat – vern om dyrka jorda.
Nedbygging av matjord i Time – som på andre steder i Norge – vil gjøre det nødvendig å nydyrke skog eller myr for å opprettholde matproduksjon i Norge på samme nivå. Hvis ikke, må mat/fôrimporten øke tilsvarende. Begge alternativer vil føre til tap av karbon og naturmangfold, enten i Norge eller i utlandet. Og hvorfor? For å skape plass til nye næringsarealer i takt med fortsatt økonomisk vekst. Som vil øke utslipp av klimagasser, forurensning og tap av natur og landskap. Kan vi se for oss hvordan Sveringstad Næringspark vil se ut? Og så må det etterhvert anlegges nye større veier for den økende trafikken til næringsparken. Med ytterligere nedbygging. Og mer økonomisk vekst.