Ganske enkelt fordi erfaringene fra andre land er ganske gode, mener Torgeir Havik, arkitekt i Steinkjer og aktiv i Naturvernforbundet og Besteforeldreaksjonen. Samfunnet vårt må omstilles til lavere utslipp, lavere energiforbruk og bedre forvaltning av naturens evne til å binde karbon. Hvordan får vi det til? Det norske svaret har vært at globale problemer må løses på et globalt nivå, og at det ikke betyr så mye at våre egne CO2-utslipp øker, så lenge vi bidrar til kutt andre steder. Storbritannia har gitt et annet svar, i form av en klimalov med strenge krav til nasjonale utslippsreduksjoner. I motsetning til Norge virker det, sier Havik.
Lovgivning for en ny tid
Flere undersøkelser viser at nordmenn flest ønsker en mer ambisiøs klimapolitikk. Problemet er mangelen på gode politiske instrumenter som kan sikre at vi får de utslippsreduksjonene som er nødvendige. Kyoto-avtalen har ikke gitt de forventede resultater. Stoltenbergs «overoppfylling» av avtalen er stort sett basert på kjøp av billige klimakvoter.
John Gummer leder Storbritannias ”Committee on Climate Change”. Miljøvernminister 1993-1997. Ble av Thorbjørn Berntsen kalt ”den største drittsekken jeg har møtt”.
Den britiske klimaloven fra 2008 var et initiativ fra den internasjonale miljøorganisasjonen Friends of the Earth, men både sosialdemokratene, de liberale og de konservative bidro. Loven baserer seg på vitenskapelig kunnskap og har strenge krav til utslippsreduksjoner: 2020 – 34 %; 2030 – 60 %; 2050 – 80 %. Alle måltall er med 1990 som referanseår. Siste års rapport viste utslipptall for 2012 på 490 tusen tonn CO2-ekvivalenter, mot 600 i 1990. Det tilsvarer det doble av Norges årlige utslipp, som lenge har ligget på vel 50 tusen tonn.
Kontroll med gjennomføringen
Gjennom klimaloven er det institusjonalisert en ”Committee on Climate Change” (CCC), som skal gi råd, lage planer og kontrollere gjennomføringen. Et viktig poeng i sammenhengen er at de er uavhengige av regjeringen og rapporterer direkte til Parlamentet.
England har tradisjon for respekt for vitenskap, og CCC er selve garantisten for resultatet, sier Havik. I sin siste årsrapport viser de til at internasjonal skipsfart og flytransport ikke er inkludert i arbeidet, og gir regjeringen en frist til 2015 for å avklare de internasjonale fordelinger av utslippene fra disse næringene.
Flere norske partier positive
To viktige resultat av klimaloven er
- fokuset flyttes fra diskusjon om klimamålenes størrelse til hvordan lovens målsettinger skal oppnås
- forutsigbarhet sikres for næringsliv, landbruk, publikum og offentlig forvaltning
I tillegg til Storbritannia er Australia, Danmark, Finland og Mexico i gang med sitt lovarbeid. I Norge er det WWF som har engasjert seg sterkest i saken. Under valgkampen undersøkte de og rangerte partienes interesse for en norsk klimalov. Ingen var negative. Venstre og Kristelig Folkeparti har allerede gjort det klart at de ønsker en slik lov vedtatt. Miljøpartiet De Grønne har nå signalisert at de vil legge fram et forslag i Stortinget snarest.
Selvfølgelig er ikke klimalov det eneste saliggjørende, understreker Torgeir Havik. Men det kan være et viktig steg videre, for en nasjon som har tatt så mange krokveier for å slippe unna det vi alle egentlig vet må til.