Hvert år gir Euromonitor Int. ut en rapport om hva de mener vil bli de ti viktigste trendene i året som kommer. Forbrukermønstre er i endring, og i 2022 er det klimabevissthet, gjenbruk og digitale eldre som gjelder – i tillegg til pandemien og hva den har gjort med vår adferd. «Informerte valg» er et stikkord, hvis vi har forstått det rett.
Tar miljøbevisste valg
En oppsummering av analysen fra Euromonitor kan leses i Dagsavisen: Årets globale forbrukertrender. Der finner du også et morsomt bilde av klimabrølende besteforeldre! – De fleste av oss vil nok ikke være like begeistra for alle de nye trendene, men kan i det minste glede oss over punktene 2 og 7:
2. Den klimabevisste
Økoangst og klimakrise vil drive en gruppe forbrukere til ekte miljøaktivisme. Det holder ikke lenger å ha en intensjon om handling i framtiden. Det er allerede i gang: I 2021 reduserte 35 prosent av verdens forbrukere aktivt og bevisst karbonutslippene sine, og 67 prosent oppgir at de har levd mer miljøvennlig.
Grønn aktivisme og nullutslippsmål vil føre til at forbrukere forventer at merkevarer også endrer sin atferd og tar ansvar. Det spås flere muligheter for kunne få miljøsertifisert produkter og tjenester. Folk vil også forvente mer innsyn i produksjonsmetoder og arbeidsforhold, slik at de kan ta informerte valg.
7. Gjenbrukerne
Denne trenden vil bare fortsette å gripe om seg, alt fra gjenbruksbutikker og utendørsmarked til digital markedsplasser à la Finn.no og spesialside for vintage. En av tre handler brukt minst annenhver måned.
Disse forbrukerne vil ha det unike, det rimelige OG det bærekraftige. Igjen ga pandemi og nedstenging en dytt til utviklingen. Med stengte møbelforretninger, søkte folk opp selgere på nett. Undertrend her er at man ikke bare skal eie en gjenstand – man skal oppleve den, kjenne historien og når du selger noe, vil du vite hvem som overtar.
I tillegg til å være besteforeldre er nok dette det viktigste vi kan foreta oss – å jobbe for å få på plass sterke nok klimatiltak. Alternativet er skrekkinngytende og vår generasjon bærer en stor del av skylda. Hjemme hos oss har vi ikke nærhet til massemønstringer, men vi praktiserer klimavett på så mange arenaer vi kan.
Som «kræmar» i ein nasjonalpark kommune er eg dessverre skræmd av den utvikling eg ser her i Lom:
Folk går meir og meir i flokk og forbrukar meir og meir: Vi fekk 180 nye oppstillingsplassar for bubilar her i fjor, folk kjøper dyrt sportsutstyr for å gå ein enkelt tur. Byggjing av dyre luksushytter sprer seg som ein kreftsvulst utover naturområde vi hittil har greidd å halde unna !
Eg er også skræmd over ein del ungdomsprogram i NRK som driv direkte reklame for naturøydande framferd t.d. rallykøyring, «Rådebank,» og andre former for ragging.
Som kommunestyremedlem ser eg at dei folkevalde ikkje ser konsekvensen av eigne val. Det hjelp lite med ein plan for reduksjon av klimautslepp når ein stadig vedtek nye utbyggjingar, utan at CO2 er nemnt.