I Norge kaster vi mange tonn hver uke av varer som kunne vært brukt om igjen. Dette vil Besteforeldrenes klimaaksjon i Sør-Rogaland bidra til å gjøre noe med. Klima dreier seg om mer enn olje og CO2-utslipp, mener de. Ikke minst dreier det seg om holdninger – og de praktiske mulighetene vi har for å ta vare på ressursene og slutte å sløse!
Søkelys på sløse-samfunnet
Mange har fått øynene opp for at vi må kaste mindre og kjøpe mindre nytt for å ta hensyn til klimaet på kloden. – Men det er jo ikke bare opp til den enkelte, sier lokallagsleder Silvia Kriz. – Tenk bare på hvor vanskelig det kan være å få reparert et kjøleskap eller en støvsuger. Det er ofte enklere og billigere å kjøpe nytt.
– Vi har kanskje ikke svaret på problemene. Men vi setter søkelys på dem. Vi samarbeider med miljøorganisasjoner, Fretex, osv, – og konkret har vi planer om et større gjenbruks-arrangement her i Stavanger før sommeren. Skal vi få gehør, må vi ta litt i, så vi prøver å få med oss både lokalt næringsliv og lokale kulturkrefter.
Overforbruk
Alle ser jo fornuften i å spare – selv om forbrukersamfunnets logikk er bygd på at vi aldri skal bli fornøyd, men hele tida skaffe oss nytt – som ofte er av dårlig kvalitet, og etter kort tid må erstattes av enda mer nytt. Ser vi på verden som helhet, hadde vi fra torsdag 29. juli brukt opp kontoen vår for fornybare naturressurser i 2021. Det viser utregningene fra den internasjonale tenketanken Global Footprint Network, som hvert år regner ut en dato for Earth Overshoot Day, eller overforbruksdagen på norsk.
– Vi står midt i en klimakrise og en naturkrise. Til syvende og sist truer det livsgrunnlaget vårt, sier Silvia Kriz. Hun vil gjerne ha med seg hele BKA på en gjenbruks- og spare-kampanje. – Jeg tenker at her har vi og vår generasjon mye å bidra med. Vi er vokst opp i en tid før bruk- og kast-samfunnet. Kanskje må vi mer tilbake til 1950- og 60-tallet og den livsstilen vi hadde den gangen – da vi sykla mer, kjøpte færre ting, reparerte, fløy mindre og kjørte mindre bil. Vi hadde det bra da også, det vet vi som er eldre!
Fra avfall til ressurs
I dag går 90 % av alt som produseres i verden rett til avfall etter null eller en gangs bruk. Vi kan få mye mer verdiskaping med mindre ressursbruk ved å slutte med denne utrolige sløsingen, mener Silvia. – Ved bare å kjøpe det vi faktisk trenger, velge varer som varer, og kreve merking som viser hvor mye ressurser produksjonen krevde, kan mye oppnås. Alle offentlige innkjøp må dessuten gjøres bærekraftige. Teknologi for resirkulering må videreutvikles og bygges opp. Forretningsmodeller for gjenbruk og god ressursutnyttelse må stimuleres. Bedrifter med godt miljøregnskap og effektiv bruk av ressurser må belønnes God energiøkonomi må belønnes i produksjon, transport og i hjemmene!
Opinions undersøkelse fra februar 2020 viste at 8 av 10 nordmenn har planer om å leve mer klimavennlig. 6 av 10 støtter strenge reguleringer for å tvinge bedrifter og folk til å handle mer bærekraftig.
_______________________________________________
FAKTA: Norge har det femte høyeste materialforbruket i verden. I 2015 hadde nordmenn et snittforbruk av materialer på 37,7 tonn per innbygger, seks tonn mer enn Sverige og 13 tonn mer enn Danmark. En rapport fra Framtiden i våre hender viser at vi har doblet forbruket siden 1990. I løpet av et liv vil hver nordmann i gjennomsnitt kjøpe over fem tonn møbler, 65 anorakker, 36 mobiltelefoner, 14 TV-apparater og 1.2 tonn klær.
Plastforbruket øker raskt. På 1950-tallet produserte verden 2 mill tonn plast per år. Nå er tallet 330 mill tonn i året – og det er beregnet å tredoble igjen innen 2050. Foto fra Pixabay.