Tre nøtter til Askepott …

Obligatoriske Tre nøtter til Askepott er igjen julehistorie, og vi må vente et helt år igjen til den årvisse NRK-juletradisjonen i de tusen hjem. – Men nå ved starten av 2022 er det tre andre «nøtter» han biter seg merke i, – «og som gir meg håp om lysere tider«, skriver Andrew Kroglund i Dagsavisen i dag. Han er generalsekretær i BKA.

Jeg åpner den første nøtten, og hva ser jeg? Jo, på oppdrag fra Klassekampen stilte Norfakta nettopp et representativt utvalg av befolkningen følgende spørsmål: «Norge har et ansvar for å kutte klimagassutslipp innenfor landets grenser. Nesten all olje som produseres i Norge eksporteres Mener du at Norge også har et ansvar for utslipp fra norsk olje som forbrukes i utlandet?»

52 prosent svarte «ja». 42 prosent svarte «nei» og de resterende 6 prosent «vet ikke».  Dette er nye toner. Det peker fremover mot en mer offensiv norsk klimapolitikk. Alle vet at vi må kutte i våre nasjonale utslipp – det er det vi ble enige om da vi signerte på Paris-avtalen i 2015. Men etter hvert tar vi også innover oss at det norske bidraget til forsøpling av vår felles atmosfære må ganges med ti om vi også tar med oss det vi eksporterer via vår fossilindustri.

Oljebransjen har samme ansvar for vårt klima som tobakksindustrien har for folks helse. Vår oljeproduksjon skader det globale klimaet. Vi har dårlig tid om vi skal nå Paris-målene og da holder det ikke bare med nasjonale utslippsmål.

Dette er selvsagt ikke lett og går mot den etablerte markedstanken, der etterspørselssiden er avgjørende. Men våre egne politikere og selskap har makt nok til å få opp farten i det skiftet som må komme. At et flertall i folket har begynt å forstå det er derfor som å åpne en av Askepotts tre nøtter.

Den andre nøtten jeg åpner er nyheten om at de høye strømprisene nå fører til at etterspørselen etter solcelleanlegg til bønder og andre er rekordstor. Nationen meldte den 29. desember om en dobling av montering av anlegg i det ganske land. Også nettstedet Solceller.no, der privatpersoner, borettslag og bedrifter kan be om tilbud på solcelleanlegg, opplever en rekordstor etterspørsel. Når et tilstrekkelig stort antall privatpersoner, bedrifter og næringsdrivende er med på å snu etterspørselen i grønn retning, får vi etter hvert merkbare resultat.

Den tredje nøtten er nyheten fra tampen av 2021 om at matkjeder i Europa nå dropper biff fra Sør-Amerika som kan knyttes til tap av regnskog og store klimagassutslipp. Dette kan kanskje tilbakeføres til nye løfter som ble vedtatt under klimatoppmøtet i Glasgow i november 2021, der mange land gikk inn for bedre beskyttelse av regnskogen.

En tidligere rapport fra FNs landbruks- og matorganisasjon, FAO (Tackling climate change through livestock), belegger også med tall at kjøtt produsert i regnskogsområder har langt høyere CO2 utslipp enn vårt eget storfekjøtt.  Et skår i gleden er at Norge, på grunn av en foreliggende frihandelsavtale med flere land i Sør-Amerika (Mercosur), likevel kommer til å importere kjøtt fra regnskogsland. Her har norske forbrukere med andre ord en jobb å gjøre ved å undersøke hvor kjøttet de kjøper er produsert. Forbrukermakt er viktig.

Det finnes ingen enkle løsninger som kan føre oss raskt nok til det grønne skiftet vi trenger, men både staten, selskapene og vi som forbrukere, har et felles ansvar.

Vi er vant til mange negative nyheter på klimafronten, og det hele kan se like håpløst ut som det må ha gjort for Askepott der hun skrubbet gulvet til ingen nytte. Vi lever dog ikke i en eventyrverden, og trenger mer enn magiske nøtter for å bringe oss inn i en bedre fremtid. Men noen symbolske nøtter i form av positive nyheter kan være verdt å ta med seg.