Har Norge et ansvar for klimagassutslipp fra norsk olje som forbrukes i utlandet? Spørsmålet sto sentralt under klimarettssaken, og Høyesterett svarte til slutt nei. Men et flertall i folket er enig med miljøorganisasjonene, viser en undersøkelse offentliggjort i Klassekampen. – Sunn fornuft, kaller Steinar Winther Christensen det.
Fakta: Hvert år eksporterer Norge omtrent ti ganger så mye klimagassutslipp som det vi slipper ut innenfor egne grenser. Mens Norges årlige utslipp av CO2-ekvivalenter er ca 50 millioner tonn, eksporterer vi rundt 500 millioner tonn CO2-ekvivalenter i form av olje og gass til utlandet hvert år.
– At befolkningen svarer slik vi ser i denne undersøkelsen, bygger egentlig kun på alminnelig sunn fornuft, sier leder i Besteforeldrenes klimaaksjon, Steinar Winther Christensen. Han er pensjonert advokat, og mener dette er grunnleggende holdninger til forurenserbegrepet slik det også normalt forstås i rettslig sammenheng.
I dommen i klimarettssaken la Lagmannsretten til grunn at eksporterte utslipp må telle med i den rettslige vurdering. Men Høyesterett valgte å legge avgjørende vekt på det internasjonale klimaregnskaps-systemet der det er landet hvor oljen forbrennes som alene har ansvar for utslippene.
– Slik jeg vurderer det, bryter dette systemet grunnleggende med prinsippet om at også medvirker (altså produsenten Norge) har et juridisk medansvar, sier Steinar. Han viser til Produktansvarsloven som er helt klar på dette punktet: produsenter, distributører, leverandører, forhandlere og andre som gjør produkter tilgjengelig for offentligheten holdes ansvarlig for skadene disse produktene forårsaker.
– Men dette dreier seg selvsagt om mer enn juss. Ja-svarene er dypest sett et uttrykk for et moralsk ansvar, og at klima kjenner ingen landegrenser.
Klimasøksmålet har vært en svært viktig sak for Steinar W Christensen som BKA-leder. Her med appell foran Høyesterett desember 2020.
Helt enig met Steinar at det er sunn fornuft at olje/gass industrien har et ansvar for bruken av deres produkt. Slik er det for eksempel med bilindustrien som er pålagt av (over)nasjonale myndigheter å lage biler som forurenser mindre og mindre ettersom tiden går. Slik kan også olje/gassindustri bli forpliktet til å levere enenergi med stadig mindre utslipp ikke bare ved produksjon men også, og mye viktigere, ved bruk. Da må det investeres mer i fornybar energi/effektivisering og ikke i oljeleting.
Flertallet av den norske befolkningen skal altså være enige med miljøpartiene i dette spørsmålet. Likevel trekker oljeinteressene det lengste strået. Artikkelen i går om Oljemakta viser hvor velorganiserte oljeinteressene er; Konkraft= LO+NHO+ oljeindustrien og leverandørindustrien har en mektig arm som styrer politikere og snakker med samlet kraftig stemme som skremmer det norske folk med at uten olje og gass, ingen velferd og ingen grønn omstilling. Derfor er flertallet av den norske befolkningen taus og stemmer på olje/gasspartiene. Større og sterkere miljøorganisasjoner kan endre dette. Men da må vi få flere medlemmer.