Et grønnere Bergen

Det snakkes om holdningsendring. – Men det som funker, er å gi folk mulighet for handlingsendring; da kommer ofte nye holdninger med på kjøpet, sier Per Hjalmar Svae. Han har levert et innspill til ny klimastrategi for Bergen. – Det gjelder å gjøre utslippsfrie løsninger like tilgjengelige og like rimelige som dem de erstatter.

Per Hjalmar Svae er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen, og begynte sin lange yrkeskarriere med noe så «uøkonomisk» som en jobb ved infosenteret til Framtiden i våre hender på 1970-tallet. Senere ble det undervisningsjobb ved handelshøgskolen BI, som daglig leder av Steinerskolen m.m. – før han endte opp i Hordaland fylkeskommune der han hadde ansvaret for å lage miljø- og klimaregnskapet og å innføre systematisk miljøstyring i organisasjonen.

– Jeg var så heldig å få jobbe i medvind noen år for Erik Dammann, for deretter å oppleve motvind hele livet når det gjelder klima og miljø. Men så fikk jeg medvind igjen på slutten av yrkeslivet, – i fylket, med elektrifisering av bilparken, ferger og busser og en rekke andre klimatiltak vi fikk gjennomført!

Et resultat av det omskiftelige livet ble boka «Løsningen er grønn» (2013). Og Per Hjalmar er veldig optimist med tanke på at det grønne skiftet skjer, sier han. – Det er ustoppelig og ruller i vei. Problemet er tempoet – det ruller for sakte! Du kan gjerne se på mitt innspill her i Bergen som et lite forsøk på å få opp farta lokalt. Det er jo på dette praktisk-politiske nivå det må skje endringer – hvis den globale summen skal bli bedre – ikke minst for våre barnebarn.

Ny klimastrategi for Bergen –
Utdrag fra Per Hjalmar Svaes Innspill:

Fra masse biltrafikk til yrende folkeliv i bysentrum

Det er ikke i sentrum at de største utslippene fra veitrafikken skjer. Men sentrum i Bergen vil kunne fungere som inspirasjon og et fyrtårn i omleggingsarbeidet fra et samfunn tilrettelagt for privatbilisme til et samfunn med lavere samfunnsøkonomiske transportkostnader, ressursbruk og klimagassutslipp og samtidig blir et attraktivt sentrum med et yrende folkeliv.

Vi ser for oss et sentrum uten privatbilisme på Bryggen, Torget og i bykjernen, det vil si innenfor det markerte området i kartet:

Det markerte området er valgt med omhu slik at det er mulig å kjøre til alle områder i byen utenfor bykjernen, f.eks. Nordnes. Det er også slik at samtlige parkeringsgarasjer i Bergen sentrum ligger langs ytterkanten av det markerte området, slik at det praktisk talt ikke blir noen endring i tilgjengeligheten til sentrum for privatbilister. Den store endringen er at det ikke lenger er tillatt å kjøre over bryggen og torget, men at man da må kjøre via Fløyfjellstunnelen. Men dette tiltaket kommer uansett pga. vedtak om bybane over Bryggen til Åsane som det nå er flertall i bystyret for.

Innenfor det markerte området ser vi for oss at det kun er kollektivtransport, gange og sykkel samt nødvendig varetransport og tjenestekjøretøy. Dette gjør at alle gater med to felt kan omdefineres til kollektivårer eller til allbruksveier med sykkelvei i hver retning i midten, gangvei i hver retning utenfor dette og gang- og oppholdsarealer der det nå er fortau. Eventuelt kan et felt i en gate bli kollektivåre og resten være til noen av de øvrige nevnte formålene, f.eks. sykkelvei i en retning og gangvei. Noen gater kan også omdefineres til gang- og oppholdsarealer, f.eks. lekeplass, plass med trimapparater, plass med kunstinstallasjon(er), plass med kafe, grøntareal mv.

Sykkelfeltene er for sykler, elsykler, elsparkesykler og andre elektriske kjøretøy uten registreringsplikt slik som trehjuls elvaresykkel, handicapstol/kjøretøy etc. Ved at privatbilene blir borte, lar det seg med andre ord gjøre å separere den hurtigere trafikken (sykler og elektriske framkomstmidler uten registreringsplikt) og den saktere gående trafikken. Dette løser antakelig mye av problemet elsparkesykler har skapt i form av ulykker.

En kan også tenke seg en bytaxi-tjeneste som består av 2-4-hjuls elkjøretøy i kjøretøyklassen motorsykler som kan frakte mennesker, varene deres og gods i bykjernen. Da kan man også forby varetransport i sentrum, unntatt frakt av tyngre og større ting og volumer. Den sistnevnte varetransporten og tjenestekjøretøy benytter kollektivårene og sykkelfeltene der de de kjører i maks 20 km/t (unntatt utrykningskjøretøy). Det kan kreves at også denne varetransporten kun skjer med elektriske kjøretøy. Når disse skal benytte sykkelfelt, vil det kreves at kjøreretning for biler er definert for alle gater.

Slik kan man gjøre om sentrum i Bergen fra å være tilrettelagt for privatbilisme til å bli tilrettelagt for et trygt og yrende folkeliv og transport tilpasset den enkeltes behov.