Korona-pandemien har endret folks reisevaner. Flere har hjemmekontor, eller holder seg unna overfylte busser og tyr til privatbilen. Resultatet er inntektssvikt i selskapene som driver kollektivtrafikken, og fare for store nedskjæringer – som vil resultere i enda mer bilkjøring. BKA vil ha staten på banen for å hindre en slik utvikling!
Store inntektstap
Oslo har det største kollektivtilbudet i Norge. Passasjertallene denne høsten viser en nedgang i antall reisende på rundt 20 prosent sammenlignet med 2019. Halvparten av Ruters inntekter kommer fra billettsalg, og de anslår et inntektstap på over 1 milliard kroner i 2022.
Situasjonen er den samme i Bergen. I halvannet år har folk blitt bedt om å holde seg unna buss og bybane. Resultatet er et reisemønster som står i sterk kontrast til veksten i kollektivtrafikken de siste årene før pandemien – og planene om videre utvikling av tilbudet. Skyss forventer et tap på 350 millioner kroner.
Staten må på banen
Dette er bakgrunnen når Besteforeldrene i Oslo denne uka har en markering foran Stortinget med krav om at staten tar større ansvar. – Dette kan lett bli en ond sirkel, og tiltak haster, sier aksjonsleder Mette Borchgrevink fra styret i lokallaget.
– Og hva konkret vil dere at staten skal gjøre slik situasjonen er nå? Det dreier seg åpenbart om penger. Men ikke bare det, kanskje?
– Det dreier seg selvfølgelig om penger, ja. Det er bra at budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV utløste kompensasjonsmidler til kollektivtrafikken. Men de 500 øremerkede millioner er langt fra tilstrekkelig til å dekke inntektstapet.
– Dessuten dreier det seg om statens holdninger til folks adferd. Staten kan ikke sitte stille og se på at bilbruken øker og kollektivtrafikken faller. Så lenge man ikke har restriksjoner pga pandemien, bør myndighetene oppfordre folk til å bruke kollektivtransport, med munnbind og god håndhygiene. Ved økt smitte, bør staten bevilge penger til ekstraavganger i rushtiden, slik at det blir mindre trengsel.
– På løpeseddelen dere har laget nevner dere også at billettsystemet må endres. Hva er galt med det Ruter bruker i dag?
– Problemet er at det favoriserer dem som bruker kollektivtransport mer enn 3-4 tur/retur-reiser i uka, dvs det er en volumrabatt. Det er fint for dem som tar kollektivtransport til og fra jobb hver dag. Men med et reisemønster hvor mange har hjemmekontor flere dager i uka, mener vi at selskapene må tenke nytt. Kollektivtransport må være attraktivt også for dem som ikke bruker det nok til at dagens rabattmodell lønner seg. Dette lar seg løse hvis det er vilje til det.
– Pengemangelen er jo ikke et Oslo-problem. Det går igjen over hele landet. Hvilke konsekvenser frykter dere hvis kollektivtilbudene blir bygd ned – slik det ligger an til nå?
– Et redusert kollektivtilbud fører til at flere kjører bil, med de klima-, miljø- og helseproblemer det medfører. Ruters verste scenarier er ingen kollektivtransport på søndager og etter klokka åtte ellers i uka. I så fall kan ansatte i helse og omsorg få problem med å komme seg på jobb. Det samme gjelder serviceyrker, renhold og andre yrker som er viktige for samfunnets grunnleggende funksjoner. Selv mindre drastiske endringer vil kunne få ringvirkninger dersom folk i samfunnskritiske jobber ikke kommer seg på jobb.
– Kutt vil i tillegg ramme kultur og det meste av det vi oppfatter som et godt byliv. Kollektivtransport er en utrolig viktig del av samfunnets infrastruktur, hvor de minst trafikkerte og minst lønnsomme rutene også er viktige. Kanskje kan noen av dem erstattes av on-demand-tjenester o.l. i stedet for faste bussruter. Men uansett må kollektivtransporten sikres finansiering.
– Med ny økning i smittetall, nye mutasjoner, osv. er det grunn til å regne med at problemene blir langvarige, og noe vi må lære oss å leve med. Er det på tide å tenke nytt når det gjelder finansiering av norsk kollektivtrafikk, slik at den blir mindre avhengig av billettinntekter?
– Ja, absolutt. Det er ikke akseptabelt, verken for klimaet eller publikum, at denne infrastrukturen skal være så følsom for brukernes egenbetaling som vi ser at den er. Billettinntektene er ca halvparten av Ruter og de andre selskapenes inntekter, resten er offentlig støtte. Tenk om halvparten av helsevesenets inntekter hadde vært avhengig av pasientenes egenbetaling?
– Vi mener at samfunnets grunnleggende infrastruktur er et felles ansvar som vi må ta over skatteseddelen, på samme måte som helse, velferd, skole, renovasjon, vann- og strømforsyning etc.. Kollektivtransport er en del av dette og bør finansieres deretter.
– Billettprisene i Norge er høyere enn i mange andre europeiske byer. Dette er ikke akseptabelt. Prisen har mye å si for om folk velger kollektivtransport eller egen bil. Ideelt sett burde kollektivtrafikk vært gratis, eller i alle fall mye billigere enn i dag. Her trengs virkelig nytenking, og dette mener jeg vi i Besteforeldrenes klimaaksjon nå skal utfordre våre folkevalgte på!
Men kan vi forvente at det satses på offentlig transport hvis ingen eller få gjør bruk av den? Er det politisk vilje til å bruke våre skattepenger på f.eks. busser eller baner som er til tider tilnærmelsesvis tomme? På Nesodden har vi de senere år fått flere bussavganger til Drøbak og timesavganger til Vinterbro. Men jeg ser at få reiser med de bussene. Jeg har ellers til gode å se bilister reise kollektivt hvis de kan bruke bilen. Ideelt sett burde bilister bare bruke bilen hvis det er strengt nødvendig, men de færreste følger det idealet. Jeg frykter vi vil se en økende privatbilisme.
En god og tankevekkende artikkel! Vi kan ikke gi opp kollektivtrafikken selv om vi nå opplever en del vanskeligheter som også kan bli langvarige. En nedgang i kollektivtrafikken er det bare privatbilen som tjener på, og når vi vet at privatbilismen representerer et av de største miljø- og klimaproblemene, kan vi ikke bare sitte å se på at kollektivtrafikken taper terreng. Her må våre myndigheter på banen både når det gjelder buss og bane!
Det er viktig at vi bruker kollektiv transport, dette er den beste garanti for at tilbudet blir beholdt. For at folk skal velge kollektivtransport, må tilbudet være attraktivt – ellers velger folk egen bil. At tilbudet er attraktivt, går på pris, hvor ofte bussen/banen går og hvor komfortabelt det oppleves – contra hvor dyrt/tungvint det er å kjøre/parkere bil. Dersom vi ønsker å unngå økt bruk av privat bil, må kollektivtilbudet beholdes og utvikles. On-demandtjenester hvor man kan bestille ønsket transport når man trenger det, kan være et alternativ til faste bussruter, spesielt i utkantene. Kollektivtransport koster penger og må finansieres over statsbudsjettet – deler av kostnadene kan dyttes over på fossilbilistene, det er disse som skaper CO2-utslippene på veiene.