Å stabilisere oppvarmingen på under to grader er mulig. Men utslippskutt som landene har lovet i Glasgow holder ikke, og kan øke temperaturen med nærmere tre grader. Da er det nyttig å vite hva to og tre grader vil kunne bety for miljø, natur og samfunn. Selv om mye er usikkert, vet vi nok til at alt må gjøres for å hindre en slik utvikling.
Sikkert og usikkert
om klimakonsekvenser
Svein Tveitdal, tidl. direktør ved FNs miljøprogram (t.v.)
Helge Drange, professor Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret (under t.v.)
Thomas Cottis, høyskolelektor i landbruk og klimakunnskap, Høyskolen i Innlandet (t.h.)
To graders global oppvarming er ansett for å være terskelen mellom farlige og ekstremt farlige klimaendringer for natur og mennesker. Her er noen av de viktigste sikre konsekvensene av to graders global oppvarming: Det blir problematisk mye mer ekstremvær og hetebølger i alle land. Allerede tørre områder får mye mer problemer med tørke, og allerede våte områder får enda mer regn. Det blir mer jordras, flom og skogbranner i de fleste land. Havstigningen blir på 0,5-1 meter pr århundre, opp mot 6 meter. Hvis dagens produksjonsformer og kosthold videreføres vil verdens matproduksjon bli redusert med rundt 20 prosent. Vi er mellom 9 og 10 milliarder mennesker i 2050. Selv med redusert matsvinn blir det for lite mat til veldig mange. Det blir svært vanskelig å produsere mat og leve i store deler at tropiske land: Fra Mexico til Chile, fra Egypt til Sør-Afrika, og fra India til Nord-Australia. I områdene sør og nord for tropene – slike som Sør-Europa, sør i USA og Kina blir det periodevis ubehagelig på grunn av hete og tørke. Den eneste måten å sikre nok mat til 9 milliarder mennesker er å endre kosthold til mer plantemat og mindre kjøtt.
Det som er usikre konsekvenser av 2 graders global oppvarming, er hva som skjer med mennesker og land i tropene. Hvor mange vil dø? Hvor mange hundre millioner klimaflyktninger blir det ved 2 graders global oppvarming? Får vi mange destabiliserte stater? Vil landene i nord – de med de beste livsbetingelsene, dele sine gode landområder med andre, eller vil de stenge sine grenser? Vil ledere i tropiske land godta at millioner av deres innbyggere dør eller får svært miserable liv – eller vil de forsøke å presse de rike land i nord med terror eller krig? Det er også usikkert hva mennesker i land som Spania, Hellas eller andre land i det subtropiske beltet kommer til å gjøre når det drar seg til med mye mer varme, tørke, skogbranner og hetebølger. Hvor mange vil prøve å tilpasse seg, og hvor mange vil flytte nordover?
En annen usikkerhet ved to graders global oppvarming er om de store naturlige tilbakekoblingsmekanismene kommer i gang for fullt med ekstra utslipp og varmepådriv, eller om de fortsatt holder seg i ro. Det er skremmende at en av disse store tilbakekoblingene, nemlig økt oppvarming av hav og atmosfære på grunn av mindre havis i Arktis og Antarktis, er i gang allerede. Norske og finske klimaforskere har vist at den reduserte mengden havis i nord og sør har gitt et økt varmepådriv tilsvarende alle utslipp av klimagasser fra EU.
Med to graders global oppvarming får alle mennesker i alle land betydelige problemer, men dersom vi klarer å holde fred med hverandre og dele på mat og fortsatt gode landområder – da kan 9 milliarder mennesker leve greie liv. Dette forutsetter selvfølgelig også at alle land klarer å ta godt nok vare på naturen. Forurensing og nedbygging av natur må stanse, og store beitearealer må tilbakeføres til natur og skog.
Hvis vi mennesker ikke har klart å kutte utslippene jevnt hvert år fra nå, er det betydelig risiko for at temperaturen stiger videre til tre graders global oppvarming.
Tre graders global oppvarming kan vi da få før år 2100. Alt som er sikre konsekvenser av to graders global oppvarming blir svært mye verre ved tre grader. Summen av de sikre konsekvensene gir oss følgende oppsummering om tre-graders-verden: Det bor svært få mennesker i tropiske land og det vil være vanskelig å bo og livnære seg i store deler av Sør-Europa, sør-USA, Midtøsten, Kina og Australia. Og de store tilbakekoblingsmekanismene er i full gang: Tining av metanhydrater og tundra i nord gir store og ustoppelige utslipp av metan og karbondioksid, naturen slipper fra seg mer karbondioksid enn den binder, store landområder og hav som før var dekket av reflekterende is og snø gir nå økt oppvarming, og den økte temperaturen har gitt mye mer av klimagassen vanndamp i atmosfæren. Det blir da vanskelig å hindre videre temperaturøkning på kloden selv om menneskenes utslipp av klimagasser er på null.
I tregraders verden skal det mye til at menneskene som lever da klarer å dele på ressurser og leve i fred med hverandre, på de relativt små områdene i verden som har brukbare livsbetingelser: NordøUSA, Alaska, Canada, Nord-Europa, Norden, Russland, de sydligste delene av Sør-Amerika og Australia, samt New Zealand.
Oppsummert: Å stanse global oppvarming på to grader er mulig, og vi berger da et vanskelig, men levelig klima for alle mennesker – forutsatt av vi klarer å leve i fred og dele på mat og ressurser. Får vi tre graders global oppvarming, vil antall mennesker i verden bli betydelig lavere enn i dag, og livsbetingelsene for dem som er igjen vil være svært begrenset.
(artikkelen er tidligere publisert i Aftenposten)