«Rike land må ikke nedprioritere fattigdomsbekjempelse for å innfri våre klimaforpliktelser globalt. Det er urettferdig. Det er usolidarisk. Det er ikke bærekraftig.» Det skriver 21 miljø- og utviklingsorganisasjoner i et brev til regjeringen. De frykter en svekkelse av den norsk bistanden som brukes direkte til nytte for verdens fattige.
Ikke send regningen til verdens fattige
Til statsminister Jonas Gahr Støre, finansminister Trygve Slagsvold Vedum, utenriksminister Anniken Huitfeldt og utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.
Den nye regjeringen skriver i Hurdalsplattformen at de vil bruke 1 % av BNI til «internasjonal innsats for å oppnå FN-målene om sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft».
Vi er en rekke norske bistands- og miljøorganisasjoner som er bekymret for at denne formuleringen kan føre til en uthuling av norsk bistand, og en svekket norsk innsats mot global fattigdom. Det er avgjørende at rike land ikke nedprioriterer fattigdomsbekjempelse for å innfri våre forpliktelser globalt, blant annet klimafinansiering. Hvis det er pengene fra bistandsbudsjettet vi skal bruke til klimafinansiering, er det de mest sårbare som har bidratt minst til klimaendringene som betaler deler av vår klimaregning.
Formuleringen i Hurdalsplattformen høres i utgangspunktet fornuftig ut, men utviklingsminister Tvinnereim svar 29.09.2021 på skriftlig spørsmål fra Dag-Inge Ulstein på hva denne formulering betyr, vekker uro:
«Skal vi til enhver tid ha de mest effektive virkemidlene i vår internasjonale innsats for å bidra til bærekraftsmålene, kan det i noen tilfeller være aktuelt å vurdere finansiering som går utover OECDs regelverk for offentlig utviklingsbistand (ODA). Dette kunne for eksempel være å finansiere tiltak til globale fellesgoder som blant annet klima, samt tiltak for å forebygge og håndtere kriser, hvis vi mener dette ville være avgjørende for økonomisk vekst og velferd i utviklingsland.» (Dokument nr.15:112 (2021-2022)).
Vi er svært bekymret for de mange krisene som rammer verden, og vi anstrenger oss hver eneste dag for å finne de tiltakene og innsatsområdene som gir mest mulig effekt. Men vi ønsker ikke at bistandsmidler skal brukes på gode tiltak som bør finansieres av andre budsjettposter, som klimafinansiering, forebygging av globale helsekriser eller norsk næringsutvikling. Alle tiltak som kanskje kan ha en positiv effekt på fattigdom kan ikke finansieres over bistandsbudsjettet.
Det brygger seg opp til en stor konflikt mellom rike og fattige land. Rike land har skapt klimakrisen som først og fremst rammer fattige land hardt, i form av mer tørke, flom og andre naturkriser. Likevel er det nå slik at over 80 prosent av all klimafinansiering tas fra bistandsbudsjettene i rike land. Dette legger en dobbel byrde på fattige mennesker, som har minst ansvar for at vi har en klimakrise.
Dette er urettferdig. Dette er usolidarisk. Det er ikke bærekraftig. Verden trenger klimafinansering som overgår alle verdens bistandsbudsjetter. Norge og andre rike land vil ikke kunne oppfylle sine forpliktelser dersom de fortsetter å kutte bistand for å finansiere sin rettmessige andel av fattige lands klimatilpasning og klimakutt.
Stortingsvedtaket fra 2016, om at «Stortinget ber regjeringen avsette 1 pst. av BNI til bistand i de årlige budsjetter», står seg godt. For oss som representanter fra norsk sivilt samfunn vil det være krevende å forklare partnere i sør hvis norske myndigheter nå åpner for å uthule bistanden for å betale for globale fellesgoder.Det er mange satsningsområder i Hurdalsplattformen vi er enige i, og vi er også helt enig med Tvinnereim når hun skriver at vi trenger kraftfull innsats og en innovativ tilnærming til både virkemidler og finansieringsformer. Som Tvinnereim, er vi helt enig i at det blir avgjørende viktig å hele tiden sikre at vi bruker de mest effektive virkemidlene.
Vi advarer mot uthuling av bistanden. Det er verken solidarisk eller rettferdig at de fattige skal ta regningen for utfordringer som rammer hele verden. Vi håper på en klargjøring fra Regjeringen Støre på dette.
Vennlig hilsen,
Martha Skretteberg, generalsekretær, Caritas Norge
Bernt Apeland, generalsekretær, Norges Røde Kors
Jan Egeland, generalsekretær, Flyktninghjelpen
Birgitte Lange, generalsekretær, Redd Barna
Dagfinn Høybråten, generalsekretær, Kirkens Nødhjelp
Henriette Westhrin, generalsekretær, Norsk Folkehjelp
Hjalmar Bø, generalsekretær, Digni
Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder, Forum for Utvikling og Miljø
Kari Helene Partapuoli, generalsekretær, Plan International Norge
Sigrid Aasland, daglig leder, ZERO
Morten Eriksen, generalsekretær, Atlas-Alliansen
Erik Lunde, generalsekretær, Strømmestiftelsen
Ida Oleanna Hagen, generalsekretær, FORUT
Julie Rødje, leder, Spire
Fredrik Glad-Gjernes, daglig leder, KFUK-KFUM Global
Naja Amanda Lynge Møretrø, leder, Changemaker Norge
Berit Hagen Agøy, internasjonal direktør, Mellomkirkelig råd for Den norske kirke
Erhard Hermansen, generalsekretær, Norges Kristne Råd
Ragnhild Lindahl Torstensen, daglig leder, Lightup Norway
Annabelle Lefébure-Henriksen, daglig leder i Fairtrade Norge
Andrew Kroglund, generalsekretær Besteforeldrenes klimaaksjon