Forventet mer av Støre

Jonas Gahr Støre har nettopp gått ned fra talerstolen i Glasgow, der han holdt Norges hovedinnlegg under COP26. – Støre viste seg som en stø statsmann, sier generalsekretær i Besteforeldrenes klimaaksjon, Andrew Kroglund, i en kommentar. Innlegget han var klart, forståelig og lettfattelig. Vi hadde likevel forventet mer!

En god norsk tale – men langt fra nok
Andrew Kroglund, generalsekretær

Støre vektla at Norge kommer til Glasgow med ambisiøse kuttmål, og oppfordrer alle andre til å gjøre det samme, for på den måten å oppfylle Parisavtalens mål om maks 1,5 graders gjennomsnittlig global oppvarming frem mot 2050.

Støre hadde tre hovedpunkter han meldte til omverden. Vi har verdens største pensjonsfond, som nå skal styres etter klarere klimarisiko-parametere. Over tid vil det strebe etter investeringer som bidrar til det som kalles et netto-null-utslippsmål.

Dette er noe sivilsamfunnsorganisasjoner her hjemme har kjempet for i en årrekke, og hvor staten, langsomt, men sikkert har blitt presset inn i en mer bærekraftig bane. At Støre vektla pensjonsfondet som et viktig verktøy inn i det grønne skiftet, er derfor et klart og godt signal som vil bli lagt merke til.

I sitt andre punkt vektla Støre at Norge mer aktivt skal gire næringslivet og forskningsmiljøene inn mot det grønne skiftet. Norge har mye på å tilby verden her, mente han, både på karbonfangst, hydrogenutvikling, offshore havvind, grønn skipsfart og en mer sirkulærbasert økonomi.

Dette er toner vi kjenner igjen både fra Hurdalserklæringen, den norske debatten, og den foregående regjeringen. Men vi kjenner ennå ikke til hvordan dette skal rulles ut. Det ble det heller ikke sagt noe om i talen. Her er ennå svært mye uklart.

Det tredje punktet Støre dro opp av hatten, var økte norske bidrag til det internasjonale grønne klimafondet og andre mekanismer for å fordele midler til fattige land. Norge vil doble vårt bidrag, fra 7 milliarder til 14 milliarder i året. I tillegg skal en større andel av midlene øremerkes såkalte tilpasningstiltak og ikke bare til klimagassreduksjoner.

Men dette, etter BKAs syn, holder ikke. Vi, og det norske sivilsamfunnet, har krevd et nytt og oppgradert måltall for finansiering som samsvarer med vår rettmessige andel av klimafinansiering. Det er på rundt 65 milliarder kroner årlig, slik det ble utredet i rapporten Norway’s Fair Share of meeting the Paris Agreement, utgitt av Kirkens Nødhjelp i 2019.

Det er dessuten slik at de nye klimamidlene sannsynligvis kommer over bistandsbudsjettet. I så fall vil det svekke det som er hovedformålet med budsjettet: å bekjempe fattigdom og ulikhet i utviklingsland, som i seg selv bidrar til klimaendringer. BKA har sammen med andre norske organisasjoner uttrykt sin bekymring i et eget brev til utviklingsministeren.

Etter dette innlegget vet vi hvor vi står i forhold til norsk innsats i Glasgow. Ganske bra, men kunne ha vært bedre!